Dialog om dyrevelferd

Dyrevelferd er igjen et hett tema, og vi ser at flere aktører tar initiativ for å posisjonere seg for å møte forventninger en tror vil komme i markedet. Dyrevernalliansen har i samarbeid med Rema 1000 lansert Dyrevernmerket og Nortura relanserer Edelgris med dyrevelferdshjerter på innpakningen.

Pelsdyr er vedtatt avviklet og miljøbur til kylling skal fases ut i løpet av få år. Storfeholdet har ­imidlertid vært lite i søkelyset en periode. I stedet for å tro at det vil vedvare er det viktig at tiden vi får ligge i le av andre produksjoner i dette spørsmålet benyttes godt. For det er ikke spørsmål om storfeholdet også får søkelyset på seg, men når.

For det er ikke spørsmål om storfeholdet også får søkelyset på seg, men når.

Merkeordninger kan fylle en viktig funksjon for å tilfredsstille forbrukersegmenter som etterspør og er villig til å betale mer for ekstra kvalitet på definerte områder. Det kan også være et virkemiddel til kvalitetsforbedring å ha noen «frontløpere» som viser at det umulige er mulig.

Hvis «alle» skal ha sine egne merker blir det en uoversiktlig jungel for forbrukerne å orientere seg i, og derfor er det et sterkt behov for samordning. Vi tror næringa kan spille en viktig rolle her ved å ta initiativ til å samle flest mulig langs matkjeden inkludert dyrevernsgrupperingene for å etablere en møteplass for dialog og diskusjon om dyrevelferd.

På sikt bør målet være å komme fram til noen felles oppfatninger av hva som er god dyrevelferd og krav som bør ligge inne i merkeordninger. I mange andre land har en klart å samle ­aktørene og gjennom dialog og kompromisser kommer fram til både krav til dyrevelferd og innhold i merkeordninger. Alterna­tivet til dialog er at pressgrupper allierer seg med matvare­kjedene og tvinger fram endringer vi bare må akseptere.

I Norge er det for mange som tror at landbruket kan tilkjempe seg definisjonsmakten over hva som er god dyrevelferd. Det kommuniseres også holdninger om alle produsenter skal ha god nok dyrevelferd og at det ikke er behov for å differensiere og belønne produsenter som ønsker å gå lenger. Skal vi ta inn over oss internasjonale erfaringer tror vi det er en illusjon at KSL og Nyt Norge vil være bra nok til å møte forventningene om dyrevelferd fra de mest kritiske forbrukerne. Satser vi på det kan resultatet bli import av matvarer merket med høyere dyrevelferdsstandarder.

Vi må ta inn over oss at forbrukere som er opptatt av dyrevelferd vektlegger andre ting enn vi gjør. Dyras mulighet til å utfolde naturlig atferd ser for eksempel ut til å bety mye mer for forbrukerne enn dyrehelse. Noe vi garantert vil få sterkere kritisk søkelys på er atskillelsen av ku og kalv rett kort tid etter kalvingen. Dette er av de spørsmål dyrevernsgrupperingene internasjonalt har høyest på ­agendaen, og det er også et sentralt krav i Dyrevernmerket.

Ett tiltak for en offensiv tilnærming til det som vil møte oss på dyrevelferdsområdet er derfor å sørge for midler til forskning og utprøving for å se om det er driftssystemer som kan forene hensynet til produksjonsøkonomi med at kua og kalv får ha kontakt i flere uker etter kalving. Med et slikt ­prosjekt i ryggen står vi også sterkere i en dialog med pressgrupper om dette spørsmålet.