Skalering

I gjennomsnitt har de 22 oksene 40 i avlsverdi, noe som forteller at dette er svært gode okser. Styrken til oksene er produksjon (131 i gjennomsnittlig mjølkeindeks), jur (spesielt jurfeste framme og jurdybde) og jurhelse. Den svakeste egenskapen er slakteklasse. For at indeksene skal variere omkring 100, og samla avlsverdi omkring 0, blir avlsverdien oksen får for hver enkelt egenskap i avlsverdivurderingen skalert mot et gjennomsnittsnivå i en base av okser. Denne basen består av tre årganger med okser, og den rullerer slik at de eldste oksene forsvinner ut av basen mens nye yngre kommer inn. Denne gangen forlot oksene som ble avkomsgranska første gang i september 2013 basen. Disse 34 oksene hadde i gjennomsnitt minus 1 i samla avlsverdi. Inn i gruppa kom 44 nye okser som ble avkomsgranska første gang i september 2016. Disse hadde et gjennomsnittsnivå på pluss 5 (6 poeng høyere enn gruppa som gikk ut). Forskjellen mellom gruppene skyldes avlsframgangen. Skaleringen fører til at samla avlsverdi reduseres med to poeng for alle oksene. Dette betyr ikke at dyra blir dårligere, men at det avlsmessige nivået øker fordi de yngre oksene er bedre enn de eldre. I tillegg ser vi at sikkerhetene på indeksene har økt noe. Årsaken til dette er i hovedsak at flere kyr er blitt genotypet. Dette bidrar også til økt avlsmessig framgang.

Mange ulike fedre og ­morfedre

Med bruk av genomisk seleksjon er svært viktig å ha kontroll på innavl. Det oppnår man ved å sørge for at mange okser er representerte som far og morfar til eliteoksene. Det er totalt 12 ulike fedre til disse oksene. Flest sønner er det etter 11033 Reitan 2 (totalt fire). Disse vil det bli lagt restriksjoner i bruken på i Geno avlsplan, slik at den totale bruken av Reitan 2-sønner begrenses. Tilsvarende er hele 16 ulike okser inne som morfar. De to yngste fedrene er født høsten 2013.

Ingen døtre, men slektninger med data

Gevinsten i avlsmessig framgang med bruk av genomisk seleksjon ligger nettopp i å bruke unge eliteokser, og med det redusere generasjonsintervallet. Det betyr da at ingen av oksene har rukket å få døtre med produksjonsegenskaper slik som avkomsgranskingen var basert på. Når disse oksene tas ut har de imidlertid opplysninger på andre type slektninger. Viktige informasjonskilder her er halvsøstre til far og til mor i tillegg til egne halvsøstre. Tabell 2 viser antall av disse typene slektninger til disse oksene. Desto flere av disse slektningene som er genotypet, desto større sikkerhet er det på verdiene.

Tilgangen på oksene

Det er høysesong, og det er dermed viktig å ha tilgang på tilstrekkelig med sæd av oksene, for å dekke opp behovet og ønskene som ligger i avlsplanen. Oksene som er tatt ut har alle et lager, men av ulik størrelse. Antall ganger de ulike oksene kommer opp i avlsplanen styres i Geno avlsplanprogrammet, slik at okser med lite lager vil komme opp færre ganger. Oksen 11865 Rudland er slaktet og har et begrenset lager, og han har derfor blitt tildelt en lav bruksprosent. Oksen 11826 lever men har et svært begrenset lager. Alle besetninger får denne oksen som førstevalg én gang, men må ha minst 25 kyr i besetningen for å få bruke den på to kyr.

Seks av oksene er valgt ut som tilbudsokser, og disse er merket med en ‘T’ i tabell 1. SpermVital-sæd tilbys på ni av oksene. Disse er merket med ‘SV’ i tabell 1.

De nye oksene vil være tilgjengelig i dunkene til litt ulike tider i ulike områder. De første områdene får oksene 9. oktober og de siste 30. oktober. Se oversikt over dette på www.geno.no /Brunst og semin /Sædruta