Superkraftfôr selger mest og har lavest norskandel

I motsatt ende av skalaen finner vi «superkraftfôrene» beregnet for høytytende kyr i topplaktasjon. Norskandelen kan variere noe med råvaresituasjonen, men havner som regel under 60 og for enkelte typer ned mot kun 40 prosent norske råvarer. Harald Volden i Tine har med basis i import og bruk av råvarer i norsk fôrproduksjon beregnet at norskandelen i kraftfôret som brukes i mjølkeproduksjonen i snitt ligger på 54 prosent.

Mange vil sikkert reagere på den lave norskandelen selv i kraftfôr til drøvtyggere. Allikevel viser den prosentvise fordelingen mellom kraftfôrtypene fra samtlige aktører på det norske markedet, at kraftfôret med lavest andel norske råvarer selger desidert mest. Noe å tenke på i debatten om legitimiteten bak norsk husdyrproduksjon.

Kraftfôr ikke noe godt begrep

På samme måte som kunstgjødsel er kraftfôr et samlebegrep for noe som kan være veldig uensartet vare. Begrepet gir dårlige assosiasjoner, spesielt hos dem som ikke jobber i næringa og kjenner til variasjonsbredden og det faktiske innholdet bak de ulike blandingene. Det kan vi alle bidra til å gjøre noe med, gjennom økt bevissthet og bedre kommunikasjon.

Enkelte kan nok oppleve det som om næringa prøver å skjule noe for offentligheten ved å pakke inn ulike råvarer og gi det samme fellesbetegnelse nemlig kraftfôr.

Kraftfôrindustrien gjør en fremragende jobb med å lage til blandinger som dekker alle behov. For kraftfôrindustrien gir kraftfôrbegrepet muligheter til å differensiere seg i markedet. De setter sammen en mengde råvarer med ulike fôringsmessige egenskaper innenfor grenseverdiene gitt av innholdsdeklarasjonen for stivelse, protein, fiber, fett, vitaminer og mineraler.

Utfordringen for både kunder og rådgivere er å skaffe seg god nok oversikt over råvaresammensetningen som til enhver tid skjuler seg bak flotte navn som Energi Premium, Fase 1 eller TopLac Høg.

Optimering på råvarenivå

Det bør legges mindre vekt på mengde og mer på råvaresammensetning i fôrplanlegginga. I NorFor systemet som danner basis for fôrplanleggingsverktøyet Tine OptiFôr ligger samtlige kraftfôrråvarer som kraftfôrbransjen bruker når de optimerer sine kraftfôrblandinger i fôrmiddeltabellen. Det gjør det mulig også for rådgivere og produsenter å få et forhold til de ulike råvarene og karakteristikkene de har fôringsmessig.

Det diskuteres nok en del i NorFor om det burde vært enda større forskjeller mellom ulike kraftfôrråvarer enn det er i dag. Med økende engasjement og optimeringer på råvarenivå i praktisk fôring, vil vi få økt bevissthet og kunnskap.

Grovfôret bestemmer

Godt grovfôr danner alltid basis for det vi kan oppnå når det gjelder produksjon og effektivitet i produksjonen. Dessverre har årets dyrkingssesong fortonet seg som et eneste langt mareritt, spesielt på Sør-Vestlandet. Det som har blitt høsta er for det meste både veldig vått og til dels overgrodd. Sesongen har blitt så utsatt på grunn av alt regnet, så vi mangler fortsatt tilstrekkelig med prøveresultater for å gi gode anslag på kvaliteten.

Når det er sagt, grunnlaget for å redusere bruken av innkjøpt kraftfôr generelt og importerte råvarer spesielt, ligger i fordøyeligheten av grovfôret. Gjennomsnittstall for alle de norske grovfôranalysene i NorFor (Tabell 1) viser at vi stort sett står på stedet hvil når det gjelder grovfôrkvalitet. Bak et gjennomsnitt skjuler det alltid en viss variasjon, men generelt høster vi graset alt for seint slik at kyrne bare kan fordøye 70 prosent. Da hjelper det lite å skylde på at gras er dyrt i Norge.

Jeg var nylig på den årlige Fodringsdag i regi av SEGES i Danmark. Der diskuterte de også optimal fordøyelighet på surfôret. Nå skal det sies at veldig mange melkeprodusenter i Danmark bruker helgrøde av mais i tillegg til grassurfôr. De ønsker å høste graset med en fordøyelighet på 80 prosent.

Fiberrike kraftfôrtyper bytter ut grovfôr

År om anna opplever vi ulik grad av grovfôrmangel. Enkelte ganger over store deler av landet, andre ganger lokalt. Heldigvis finnes det gode erstatninger, og hvorvidt de fortsatt bør kalles kraftfôr kan vel diskuteres. Samtlige aktører på det norske kraftfôrmarkedet har fiberrike blandinger som dyra kan tåle i store mengder, uten problemer med sur vom og nedsatt fordøyelighet. Fôringsrådgiverne i Tine har solid erfaring med fiberrike grovfôrerstatninger.

Selv om kraftfôrregninga kan bli en del høyere enn i et godt grovfôrår, er det som regel god økonomi i å opprettholde produksjonen og ikke minst den viktigste innsatsfaktoren, dyra. Det har lett for at panikken tar overhånd når fôrlageret er glissent og vinteren lang. Vi har vel alle lest artikler som peker på slakting av produksjonsdyra som eneste utvei.

Ta kontroll på grovfôrlageret og sett opp en fôrplan for hele innefôringssesongen. Det er utrolig hva som kan fungere i praksis, når man vil få det til.

Bruk to kraftfôrtyper

Den tekniske utviklingen gjør det enklere og billigere å kombinere flere kraftfôrtyper. Med automatiserte fôringsløsninger dukker nye muligheter opp. Det som før var nesten utenkelig for de aller fleste, blir enkelt å gjennomføre for stadig flere. Investeringen er som regel overkommelig og vil i de fleste tilfeller lønne seg.

Kraftfôrstasjoner inkludert melkeroboter leveres som regel med ett fôrslag som standard. De fleste kan imidlertid bygges ut med ekstra silo, skrue og ekstra sett med porsjonerere uten altfor stor ekstrakostnad. Har man eteplasser til samtlige dyr, kan ei kraftfôrvogn med strengeutmating legge en fast fôrmengde til alle.

For dem som har fôrblander, kan en løsning være å blande en basis av et forholdsvis rimelig basiskraftfôr sammen med grovfôret.

I Tine kaller vi dette en grunnblanding. Hva slags og hvor stor andel kraftfôr som kan blandes med grovfôret bestemmes i hovedsak av grovfôrkvalitet/mengde og ytelsesnivået i besetningen. Ikke bland inn mer kraftfôr i grunnblandinga enn kyrne svarer for ytelsesmessig. Det blir det bare feite kyr av, og det koster både fôr og penger og er i tillegg dårlig miljømessig.

Kraftfôr og late kyr

Ryktene sier at kraftfôr blandet sammen med grovfôret på fôrbrettet (Partly Mixed Ration PMR) gir late kyr og dårlig kutrafikk i robotfjøs. En ny svensk undersøkelse utført på Sveriges Lantbruksuniversitet konkluderte med at kyrne som fikk PMR oftere gikk til roboten enn de som kun fikk grovfôr på fôrbrettet. En viktig forklaring var nok at det med PMR kun var kraftfôr i roboten og at kyrne måtte besøke roboten for å få kraftfôr. Kyrne som kun fikk surfôr på fôrbrettet, fikk kraftfôrrasjonen sin fordelt på både melkerobot og kraftfôrstasjon. Belønningen ved å oppsøke roboten var dermed ikke like stor. En annen registrering var at kraftfôr sammen med grovfôret også økte det totale fôropptaket. Forsøket var dessverre for kort til å registrere hvorvidt dette resulterte i økt ytelse eventuelt økt hold.

Alkalisk kornråvare

De siste par åra har det blitt laget en del alkalisk korn. Metoden går ut på å tilsette en kombinasjon av urea og en enzymblanding til kornet som gjerne kan være litt fuktig (opp til 22 prosent vann (ved behandling). For lagertørt korn må det tilsettes litt vann. Kornråvaren må ligge i haug i tre ukers tid mens det som egentlig er en lutingsprosess, omtrent som ved ammoniakkbehandling, går sin gang. pH i ferdigbehandlet alkalisk korn ligger ofte opp mot 9 og vil ha buffereffekt i vomma på kyrne. Det pågår forsøk for å dokumentere fôringsmessige effekter av alkalisk korn. Kraftfôrindustrien har også egne kraftfôrblandinger hvor kornråvaren som inngår er alkalisk behandlet.

Ut fra praktiske erfaringer med tester ute i en del besetninger, ser det ut som om metoden med alkalisk behandling av kornråvaren enten som råvare eller tilsatt i kraftfôr kan øke norskandelen i kraftfôret også til høytytende kyr.

Alkalisk korn er ikke interessant dersom det bidrar til å øke kraftfôrandelen i storfeproduksjonen. Bruk av alkalisk kornråvare kan bidra til å øke innslaget av norsk korn i kraftfôr og samtidig redusere behovet for importerte proteinråvarer uten at det går ut over dyras helse eller fôreffektiviteten.

Raps kontra soya, har det betydning?

De fleste studier viser at raps kan erstatte soya som proteinkilde til høytytende mjølkekyr. Arla har gått ut med en merpris på ca. 7 danske øre pr. liter melk til produsenter som ikke bruker genmodifisert fôrråvarer (non GMO) i rasjonen til melkekyrne. I praksis betyr det at landmennene bytter ut soyaskrå med rapskrå og rapskake. Danskene opererer som kjent mer på råvarenivå enn vi er vant til.

De fant ingen forskjeller i ytelse, men bruk av mer raps medfører ca. 10 prosent økt utskillelse av fosfor, noe som ikke anses som særlig positivt for besetninger med lite areal i forhold til husdyrproduksjon. Selv om vi i Norge fortsatt kan bruke soya siden det stort sett importeres GMO-fri soya til Norge, har vi også klima- og bærekraftsdebatten å ta hensyn til.

Fettkildenes betydning på fettinnhold

Etter medieoppslagene rundt bruken av palmebasert fett i norske matvarer, har de fleste produkter som før inneholdt palmeolje fått andre fettkilder. Det har naturlig nok også fått konsekvenser for innholdet av palmitinsyre eller palmebasert fett tilsatt i kraftfôret. Fortsatt er det tillatt med en veldig liten andel palmefett (tre prosent), og det vurderes ytterligere reduksjoner. Mye tyder på at Tine vil fjerne all bruk av palmefett i kraftfôr til mjølkekyr i 2019.

Årsaken til at det har vært brukt palmebasert fett er at det er rimeligere enn andre fettkilder. Fett er en viktig energikilde spesielt i de mest energirike kraftfôrtypene beregnet for høytytende kyr. Bruk av vombeskytta fett øker fettinnholdet i melka og ble brukt som et av tiltakene ved smørkrisa i 2011.

Framover er det ikke bare fettinnholdet i melka som vil bety noe. Sammensetningen av fettet med tanke på å redusere mengden mettet fett i melka, blir viktig i markedet. Tusenkronersspørsmålet er om vi klarer å få til begge deler samtidig. En meget krevende øvelse.

Klimabelastning

Miljø- og klimagassutslipp har blitt viktige begreper også når det gjelder norsk matproduksjon. Import av fôrråvarer fra fjerne himmelstrøk anses å utgjøre en ekstra miljøbelastning. Tine har som mål å øke norskandelen i fôr til melkeproduksjon fra dagens 84 prosent opp til 87 prosent. Da kan vi ikke fortsette med store mengder kraftfôr med under 50 prosent norskandel!

Fordøyeligheten av grovfôret er tidligere nevnt som et tiltak for å redusere bruken av kraftfôr. Samtidig vet vi at fibernedbrytninga i vomma bidrar til klimagasser fra drøvtyggerne. Økt fordøyelighet kan reduserer klimabelastningen.

God fôreffektivitet brukes som et viktig mål også når det gjelder klima og miljø. Hvor mye mat som blir produsert pr. arealenhet, pr. kilo tørrstoff med fôr eller pr. MJ inntatt energi eller protein påvirker klimaavtrykket fra produksjonen på gården.

Mer lesestoff om kraftfôr

I første nummer av Buskap i år skrev jeg en artikkel om bruk av to kraftfôrslag som et viktig tiltak for å begrense bruken av de dyreste kraftfôrtypene. De vanlige og langt rimelige og kornbaserte kraftfôrtypene kan med fordel bytte ut halvparten av superkraftfôret.

For dem som ønsker å sette seg mer inn i ulike råvarer som inngår i de vanligste kraftfôrtypene våre og deres egenskaper, henvises det til artikkelen om kraftfôrråvarenes fôringsmessige egenskaper som sto på trykk i Buskap nummer 4 i 2014.

Alle Buskapartikler ligger lett tilgjengelig under lenken eBuskap på Geno sine hjemmesider (www.geno.no -> medlem -> eBuskap eller ved å klikke på Buskap midt på åpningssiden på www.geno.no).