Fastdyrlege er vinn-vinn
Både veterinærene i Leksvik og bøndene som er med mener avtaler om faste veterinærbesøk har vært en suksess.
rlr@geno.no
Enkel avtale
I utgangspunkt ett besøk i måneden (kan tilpasses behov)
Spesifiserer hva avtalen omfatter (for eksempel jurhelse, reproduksjon og kalveoppdrett)
Sier hva veterinæren skal gjøre og hva som er bondens plikter
For eksempel skal dyrlegen ta speneprøver ved alle mastittbehandlinger, foreta seksuell helsekontroll av kyr som ikke har vist brunst innen 42 dager etter kalving og drektighetsundersøke fra 35 dager etter kalving, avhorne kalver fortløpende og sjekke kalvenes tilvekst på Tines medlemssider
Bondens plikter er blant annet å ta speneprøver av kyr med høyt celletall i laktasjonen, plukke ut kyr som har vist uregelmessige brunsttegn og foreta brystmål av alle kalver ved tre måneders alder, før beiteslipp, etter innsett og ved 15 måneders alder
Bonden faktureres etter fastsatt timesats
Marit Buaas (til venstre), Ragnhild Haugen og Camilla Finsmyr tror veterinærene vil bli en viktigere rådgiver for bonden framover. – Det er vi som er oftest er innom fjøset, sier de.
Tanken om å tilby avtaler om faste veterinærbesøk var ikke ny for Dyrlegene i Leksvik AS, Marit Buaas, Ragnhild Haugen og Camilla Finsmyr. De hadde snakket med kollegene i Åfjord som hadde litt erfaring med dette, men det var først etter et Ragnhild hadde deltatt på et fruktbarhetskurs i regi av Geno i 2014 at tanke ble til handling. Avtaler om faste veterinærbesøk var ett av temaene på kurset, og Ragnhild forteller hun ble litt gira på å sette i gang. De tre dyrlegene ble enige om å lansere tilbudet på et produsentlagsmøte i Leksvik.
Litt skepsis til avtaler
De forteller at i starten ble dette med snakk om formell avtale møtt med litt skepsis. I samarbeid med Tineveterinær Knut Ingolf Dragset fikk de utformet en svært enkelt avtale og flere hengte seg på. Nå er det 10 - 12 bønder som er med. Avtalen legger opp til ett besøk pr. måned, men dette kan tilpasses litt etter sesong. Leksvikdyrlegene har valgt en modell med timebetaling etter medgått tid.
– Det er viktig at gjennomføringen er praktisk lagt opp, sier Marit. – Oppgaver som avhorning, drektighetskontroll og brunstmangel blir systematisert. Dessuten får vi som veterinærer en helt annen oversikt for besetningen.
Fjøsloggen brukes aktivt
Veterinær og bonden prates før de faste besøkene og begge ser gjennom Fjøsloggen på Tine medlem og bruker den aktivt. Camilla forteller at de også har tilgang til melkerobotens styringssystem, hvis det er det bonden bruker. Foreløpig har de ikke tilgang hjemmefra, men det arbeides med å få det til. Men det beste er å bruke Fjøsloggen. Marit forteller at besøket gjerne starter med avhorning, mens bonden sjekker hvilke kyr som skal drektighetskontrolleres eller undersøkes for manglende brunst. Hvis det har kommet svar på speneprøver gjennomgås disse, og det blir bestemt hvilke kyr som det skal tas speneprøver av ved avsining. Som en del av avtalen tas det speneprøver ved alle mastittbehandlinger og det gjennomføres sintidsbehandling i tråd med Godt Jur-strategien. Besøket avsluttes med en generell gjennomgang av fruktbar og dyrehelse i besetningen. Vanlig tid for et besøk er 1–2 timer.
Mer interessant jobb
Leksvikveterinærene synes det er mer interessant å jobbe på en måte der de får satt seg grundig inn i besetningen enn å drive brannslokking. De opplever at det er vanskeligere å følge opp besetninger med problemer når de ikke har avtale. Erfaringen er at de som oftest får til en forbedring i avtalebesetningene, men at det kan ta litt tid å forbedre fruktbarheten for eksempel. De synes Helsetjenesten for storfes Friskusavtaler har vært et fint supplement til egne besøk.
Største gevinsten er å få kalv i kua til rett tid
Fjøsloggen fra Tine brukes både i forberedelsene og under besøket.
Anders Haugen driver melkeproduksjon på gården Killingberghaug og har en melkekvote på 255 000 liter og full framfôring av oksene. Han tok i bruk nytt melkekufjøs i 2013 og skal nå bygge ut mer. Med 70 000 liter innkjøpt kvote blir det ikke lenger plass til de ti kvigene som har stått i kufjøset. De må over i det gamle fjøset som fungerer som oksefjøs og som nå vil bli utvidet med et tilbygg og utlastingsrampe. Avtale om melkerobot er underskrevet, og Anders ser fram til mer fleksibel arbeidsdag når den startes opp neste år. Anders har hatt avtale om faste veterinærbesøk med Ragnhild siden vinteren 2015.
– Jeg synes det er effektivt å få samlet oppgaver som avhorning, drektighetskontroll og vurdering av kyr for sinbehandling til en dag i måneden, sier Anders.
Han legger til at for han har den største fordelen vært å få gjennomført systematisk seksuell helsekontroll slik at det ikke går for lang tid før det er kalv i kyrne. Anders synes det er kjekt at det er noen som følger med på om alle avtalte rutiner blir gjennomført.
Med investering i fjøs og økt produksjon mener Anders det blir enda viktigere å være på hogget for å forbedre seg. Han sier han er mer fornøyd med avtalen enn han trodde han skulle bli og anbefaler andre å prøve.
– Jeg mener avtale om faste veterinærbesøk er vinn-vinn for veterinær og bonde.
For Anders Haugen har regelmessig drektighetskontroll og seksuell helsekontroll av kyr som ikke har vist brunst innen 42 dager etter kalving eller har vist uregelmessige brunsttegn vært en viktig del av avtalen om faste veterinærbesøk fra Ragnhild Haugen.
Bedre forret ningsmodell
Besøket avsluttes med at nytt besøk om en måned avtales.
Knut Byberg, melkeprodusent i Rissa med kvote på 430 000 liter, synes avtaler om faste veterinærbesøk må være en mye bedre forretningsmodell enn tradisjonell praksis.
– Det må da være bedre å gjøre noe for at bonden skal lykkes enn å tjene penger når han mislykkes, er Knuts spissformulering.
Knut forteller at han hadde etterlyst et slikt tilbud en stund da han inngikk avtale om faste veterinærbesøk med Camilla Finsmyr i 2016. Bonden på Dragenget har et bevisst forhold til hva vil kjøpe av tjenester, og i tillegg til Camilla kjøper han tjenester av fôringsrådgiver og nøkkelrådgiver i Tine.
Knut forteller at det har vist seg å bli få veterinærbesøk utenom det avtalte besøket fra Camilla hver måned. Et av fokusområdene i besetningen har vært kalveoppdrettet. Der har Knut lagt om fra melkefôringsautomater til melketaxi. Kalvene blir også oppstallet i enkeltbokser første fire ukene. Noen av kalvene er flyttet ut av kufjøset og over i en uisolert avdeling i låven og planen er etter hvert å få plass til alle her. Problemene med luftveissjukdommer har mer eller mindre blitt borte.
Camilla forteller at de bruker Fjøsloggen aktivt under besøket. Alle kyr blir nå drektighetskontrollert, og Knut innrømmer at tidligere da dette ikke ble gjort var det som regel ei eller to kyr i året som ble oppdaget tomme lenge etter inseminering.
Knut mener en må se på hva en får igjen og ikke hva en betaler for en tjeneste. – Jeg kjøper heller ikke det billigste kraftfôret, men det beste.
Knut Byberg synes avtale om faste veterinærbesøk er vel anvendte penger