Det gamle var alltid det sikre

Den gang som nå, kom mennesket i kontakt med andre utenfor sin egen stamme, og oppdaget nye praktiske måter å gjøre arbeidet på. Nyoppdagelsen tok de med tilbake, for prøve den ut. Noe som sikkert ikke gikk uten vesentlig mengder verbale skyts for å få lov til å prøve det ut. «Det gamle er alltid det sikre og utprøvde». Det er kanskje naturlig at det er slik, da det hele tiden har vært store konsekvenser for bonden og samfunnet hvis avlingene feilet. Nye metoder krever opparbeidelse av ny kunnskap. I nyere tid tok det noen år fra de første begynte å snurre plastikk rund graset, til metoden ble vanlig over hele landet.

Store endringer

Uansett har det alltid vært noen som har prøvd nye impulser innen jordbruket, kanskje det ikke har lyktes helt i første omgang, men etter noe prøving, feiling, videreutvikling og så videre, så har en del blitt bedre enn det som var før. Med høyere avlinger, bedre kvalitet, redusert tidsforbruk og mindre risiko. Ser vi tilbake på de siste 100 årene med grovfôrdyrking her i landet, så har det skjedd store endringer fra hest til traktor, fra lange hesjer til surfôr i plansiloer, tårnsiloer og rundballer, fra høyvogna bak hesten til fôrhøster og rundballer og selvgående finsnitter. Og fra økte grasavlinger da kunstgjødslinga og bede grassorter kom.

Gruppearbeidet under regionmøtene til Grovfôr 2020

Et av målene med Grovfôr 2020 er å sette fokus på grovfôrproduksjon, med hensyn til kvalitet, mengde, kostnader, miljøaspekt og så videre. Grovfôravlingene øker ikke lenger, og tendensen er at de har stagnert. I tillegg ser en at kvaliteten på graset ikke er helt der en ønsker. Kostnadene fra våronn og til ferdig konservert gras øker. Og utviklinga har gått mot at et bruk driver mer areal enn tidligere, noe som krever større kapasitet i tida fra våronna starter, til siloen er pakket ned eller siste rundballen er pressa. Samtidig har det blitt et fokus på utslipp og forbruk av ikke fornybare ressurser.

Erfaringsutveksling

Historien viser at når yrkesbrødre og søstre møtes, og deler praktiske erfaringer, skjer det noe på sikt. Blant annet hvordan en håndterer husdyrgjødsla, velger sort til enga, stiller inn plogen, løser utfordringen med steinrik jord, løser tidsklemma når kårfolket ikke lenger deltar, stiller inn gjødselsprederen, løser utfordringen med tre ganger så mye husdyrgjødsel som skal ut enn før, valg av høstemetode og hvorfor en har valgt å endre seg.

Med erfaringsutveksling kan alle sitte igjen med noe en kan ta med seg til sin gård, som på sikt kan gjøre noen med arbeidstid, kostnader, kvalitet og mengde grovfôr på egne arealer. Det er ikke sikkert revolusjonen i grovfôrdyrkinga kommer i 2017, men på sikt skjer det som regel noe. Endringer tvinges gjerne fram hos den enkelte, på grunn av kostnader, arbeidskraft eller behov for nok og godt grovfôr. Å gå fra å tenke det, til å gjøre noe med, kan være lettere med nye impulser. Alle grovfôrprodusenter har noen smarte triks og løsninger på utfordringer fra våronna til utstyret igjen står i redskapshuset. Pluss at noen gjør operasjoner med som høsting, steinplukking, vanning, sortsvalg i enga, bruk av husdyrgjødsla og så videre på en litt annen måte enn den tradisjonelle.

Kartlegging av egen ­grovfôrproduksjon

Før regionsamlingene hadde alle de deltakende brukene fått kjørt igjennom programmet Grovfôrøkonomi. Det vil si ei detaljert kartlegging på eget bruk i grovfôrdyrkinga, høsting av grovfôret, kvalitet på grovfôret, kostnader på produksjon av grovfôret, tidsforbruk på dyrking og høsting og drivstofforbruk for så å komme fram til sine egne grovfôrkostnader. Ei kartlegging som tar tid, i og med at en prøver å belyse nesten alle momenter i grovfôrdyrkinga. En fikk fram hva hver enkelt var gode på, og hvor en kan ha noe å hente. For noen var det kanskje første gang en gikk så detaljert inn på alt i grovfôrdyrkinga, fra sortsvalg i enga til den tida en bruker på å frakte rundballene fram til fjøset. Samtidig ble en sett litt i kortene på de valgene og investering­ene en har gjort. Om en ikke treffer 100 prosent med en slik analyse, så er en vesentlig nærmere sannheten i egen grovfôrdyrking enn hvis ikke har en slik gjennomgang. Når en er så nær fakta som mulig, er det lettere å sette inn tiltakene der det gir mest igjen på kostnader, avling og mengde.

Gruppearbeid og ­nettverksbygging

Gruppene var ferdig inndelt når deltagerne kom, og de fikk sitte sammen i to dager. I tillegg fikk gruppa 1,5 time til å dele sine egne resultater for kostnader, avlingsnivå og tidsforbruk med de andre 5-8 brukene i gruppa, sammen med en rådgiver Tine og en rådgiver fra Norsk Landbruksrådgiving. Rådgivere som mange av gårdbrukerne i gruppa ikke hadde hatt kontakt med tidligere. Rådgiverne kjente hverandre ikke så godt de heller. Gruppene var satt sammen av bruk som så langt som mulig ikke kjente hverandre fra før. Med ulik bruksstørrelse, ulik høgde over havet, ulikt klima, og i Stjørdal en blanding av grovfôrdyrkere fra tre fylker. Det er en utfordring i seg selv å få opp sine egne tall på et lerret, for så å dele dem med de andre i gruppa en aldri har møtt tidligere. Samtidig som de hadde ulike forutsetninger for grovfôrdyrking fra naturens side. 1,5 time gikk fort det når praten først kom i gang, og en kunne vel ha brukt dobbelt så mye tid på gruppearbeidet.

Ikke farlig å legge fram egne tall

Det var kanskje ikke så farlig å legge fram egne måter å gjøre det på. Eller vise fram sine dyrkingskostnader. Selv om egen grovfôrproduksjon kunne ha noen verdier som ikke var så gode som de andre i gruppa. Det samme bruket kunne ha resultater som var bedre på andre områder igjen, og smarte praktiske løsninger i det daglige arbeidet. Med andre ord, ingen gjør alt rett eller alt galt. At en ikke kjenner hverandre for godt i gruppa, hverken gårdbrukere eller rådgivere, er heller ingen ulempe når det gjelder å skape endring. En må spørre for å få vite noe, og ikke minst lytte for å innhente opplysninger og kunnskap fra de en ikke kjenner. Og når ingen har helt like forutsetninger, kommer det fram ulike måter for å løse samme type utfordring. Forarbeidet med programmet Grovfôrøkonomi ga et fokus på alle operasjoner og kostnader fram til ferdig konservert grovfor til den enkelte. Og under gruppegjennomgangen kom det ikke som en overraskelse at en har felles utfordringer i grovfôrdyrkinga, som blant annet tid og kostnader til husdyrgjødsel. Tilsvarende for tid og kostnader fra graset slås til det er framme på lageret. Pluss at hver enkelt i gruppa hadde sine spesielle utfordringer.

Noen har stein og noen har ikke stein, noen har bratt jord og noen har flat jord, andre dyrker jorda ved havets overflate og andre slår setervollen på 900 meter over havet, noen har god tilgang på arbeidskraft, noen leier og andre igjen gjør alt selv, noen har lang omløpstid på enga og noen har kort tid, noen er i oppbyggingsfase og andre er i stabile faser, noen har arealet i kort avstand fra fjøset og noen har teigene spredt.

Noen får til alt

Når mennesker opp gjennom historien har vært samlet, så opplever en at det er noen som «får til alt». Noen opplevde kanskje under gruppe­gjennomgangen at enkelte i gruppa kunne ha både lave kostnader og god kvalitet på grovfôret. Kanskje hadde de heller ikke de beste klimatiske forutsetninger. I Grovfôr 2020 ønsker en å finne beste praksis. Hva skjer da, når en ser at et bruk har lave kostnader til dyrking av grovfôret, høg avling og god kvalitet? Litt motstand kanskje i starten med både gode og dårlige argumenter, men etter hvert kommer spørsmålet: Hvordan gjør du det? Hvordan får du det til? Hva må til hos meg for å oppnå tilnærmet det samme? Og det kan være en prosess som har startet hos mange til å prøve å gjøre det bedre når husdyrgjødsla skal ut, gjenlegget skal gjøres klart, slåmaskina er satt på traktoren og så videre. Med et mål om fortsatt være med i ei utvikling som aldri stopper, og at rammevilkårene for det en holder på med alltid er i endring. Kanskje hadde noen i gruppa gjort noe helt nytt også?

Litt av kjernen i all utvikling

En benytter en innarbeidet metode som virker godt – ser at noen gjør det samme på en helt annen måte – tviler litt – tester ut – tar det i bruk selv – kanskje gikk det litt lettere med for eksempel transporten av rundballene – vedkommende videreutvikler metoden og kunnskapen – deretter kommer noe helt nytt igjen, og så er det på`n igjen.

Nettverk

Så er det et annet moment, som kanskje er like viktig: at det blir knyttet kontakt med gårdbrukere og rådgivere en ikke har hatt kontakt med tidligere. Slik at en får noen nye personer å diskutere operasjonene en holder på med i sommerhalv­året. Dette er også en tanke bak regionsamlingen, at en kan knytte opp et nye personer i sitt nettverk.