Bakstreversk gjødselforslag

Landbruks- og Miljødirektoratet og Mattilsynet har kommet med forslag til ny gjødselforskrift. Hvis endelig regelverk blir i tråd med forslagene vil det få til dels dramatiske konsekvenser for norsk matproduksjon. Begrunnelsen for forslagene er overraskende svakt dokumentert, utformingen av kravene ser bort fra alle variasjoner fra gård til gård og konsekvensene kolliderer med overordnede politiske målsettinger for landbruket.

Direktoratene har innstilt på ulike forslag - og Miljødirektoratet har de mest radikale – med begrensninger i mengden fosfor og nitrogen som kan brukes og økte krav til spredeareal. De nye kravene til spredeareal kan føre til at 2 300 melkebruk og 551 kjøttfebruk enten må skaffe mer spredeareal eller redusere dyretallet.

...vanskelig å skjønne logikken i direktoratsforslag som spenner bein på arbeidet med å effektivisere grovfôrproduksjonen og redusere klimagassutslippene.

I en kronikk i Bondebladet 19. april skrevet av en gruppe involvert i Avlingskampen er det vist til at mens det i intensive grasområder er vanlig å spre sju tonn blautgjødsel og 18-20 kg nitrogen i mineralgjødsel pr. dekar, vil det med Landbruksdirektoratets forslag kun bli lov å bruke 6,5 kg nitrogen fra mineralgjødsel i tillegg til blautgjødsla. I Avlingskampen 2016 fjernet deltakerne i gjennomsnitt 3,5 kg fosfor pr. dekar. Miljødirektoratet foreslår en nedtrapping for fosfortilførsel via 2,4 kilo fosfor pr. dekar og år til et til tak på sikt på 2,1 kilo fosfor pr. dekar og år uavhengig av gjødselslag. Konsekvensene blir da at det maksimalt kan spres ca. fire tonn med blautgjødsel pr. dekar i snitt.

Å sperre for å utnytte avlingspotensialet i grasdyrkingen fører til lavere nitrogeneffektivitet. Mens deltakerne i avlingskampen 2016 i gjennomsnitt oppnådde ei avling på 38 FEm pr. dekar pr. kg nitrogen, ligger gjennomsnittet for landet på bare 24 FEm pr. dekar pr. kg nitrogen.

Politisk er det en uttrykt ambisjon om å øke norsk matproduksjon og selvforsyningsgrad. Gjennom flere prosjekter som for eksempel Grovfôr 2020 arbeides det intenst for å øke både mengde og kvalitet på grasavlingene. Det er solid dokumentert at grasavlingene kan økes mye. Avlingsnivå er også den enkeltfaktoren som i størst grad påvirker grovfôrkostnadene og klimagassutslipp fra grovfôrproduksjonen.

Da er det vanskelig å skjønne logikken i direktoratsforslag som spenner bein på arbeidet med å effektivisere grovfôrproduksjonen og redusere klimagassutslippene. På bakgrunn av dagens rivende teknologiske utvikling er forslaget om gjødselnormer bestemt ut fra middels avlinger i beste fall gammelmodig.

Gjennom krav om gjødselplan er det allerede styring med gjødselbruken. Utvikling av teknologi for avlingsregistreringer på høsteutstyret, grasanalyser ute på gården og dataverktøy vil gi riktigere gjødsling og legge grunnlaget for høyere avlinger uten miljøbelastninger av tilførte næringsstoffer. I stedet for sjablonberegninger basert på gjennomsnittsavlinger må det være hva som tas ut av nitrogen og fosfor som er grunnlaget for hva som kan tilføres.

Nå er det i forslaget lagt opp til muligheter til å søke om dispensasjon, men dette vil være en unødvendig byråkratisk byrde for landbruket. Dessuten er det høyst usikkert hva som vil bli innvilget.

Intensjonen med forslagene til ny gjødselforskrift er å bedre utnyttelsen av næringsstoffene som tilføres i gjødsla og minske belastningen på klima og vannmiljø. Når konsekvensen av forslagene blir økte klimagassutslipp fra grovfôrproduksjon og dårligere nitrogeneffektivitet har en ikke truffet på målene.

Hvis forslagene gjennomføres vil det redusere grasproduksjonen, øke kraftfôrandelen og behovet for import av fôrmidler. Grasproduksjonen vil bli mindre effektiv og økt kraftfôrandel vil påføre storfebøndene ekstra kostnader. Vi tror det ville være klokt av departementet å sette ny gjødselforskrift på vent til vi har fått på plass de teknologiske forutsetninger for et regelverk som bygger på balansert uttak og tilførsel av næringsstoffer på den enkelte gården.