De som svarte

Blant dem som svarte ser vi at det er tendens til en noe høyere gjennomsnittlig avlsverdi i besetningene. Dette er tatt i betraktning i analysene, da vi er klar over at de som svarer på undersøkelsen, kan tendere til å være noe mer avlsinteressert.

Overgangen til løsdriftsfjøs

I undersøkelsen ser vi at andelen båsfjøs fortsetter å synke. Siden 2007 har andelen falt fra 78 prosent til 54 prosent i 2018. Fallet har vært på åtte prosentpoeng de siste fire årene. Det blir viktig også videre framover å fokusere på egenskapene til NRF i robotfjøs, da 69 prosent av løsdriftsfjøsene i undersøkelsen benytter seg av robotmjølking. Denne andelen antas å øke med årene, både med større andel store produsenter, og større andel løsdriftsfjøs.

Eldre mjølkeprodusenter

Ett av de store funnene i årets medlemsundersøkelse er den økende andelen eldre mjølkeprodusenter. Med årets tall har dette økt til at 47 prosent av Geno sine medlemmer er over 50 år. Dette er en økning med hele 16 prosentpoeng fra 2007, og de siste fire årene har denne økningen vært på fem prosentpoeng. Vår bekymring er ikke alderen på våre medlemmer, men at det først og fremst er blant de eldste produsentene at det vil legges ned bruk i løpet av de neste tre årene. Det er trist for landbruket når flere bruk legges ned i stedet for å overdras til nye generasjoner eller nye gårdbrukere.

Stor interesse for nye teknologier

I årets medlemsundersøkelse har det også vært spurt mange ulike spørsmål om introduksjonen av nye avlsteknologier. Vi har både spurt om hvilke områder som det er viktigst at Geno bidrar med for bonden, og om hvor relevante disse nye teknologiene er for bonden selv.

Det er svært positivt å se at det er en merkbar positiv forskjell på fruktbarheten i de fjøsene der det har blitt tatt i bruk ny teknologi i form av aktivitetsmålere. Der FS-tallet i besetningen er noe lavere, kan dette være et aktuelt tiltak for å bedre resultatene (se figur 1).

Av andre teknologier som er på veg inn er det også knyttet stor interesse. For kjønnseparert NRF-sæd, REDX™, er det hele 34 prosent som svarer at det er relevant å benytte seg av kjønnsseparert sæd (figur 2). Interessen for bruk av REDX har også sterk sammenheng med interesse for og bruken av GS-testing på hunndyr.

Det er også stor interesse for NRF-embryo, der ni prosent svarer at det er relevant med NRF-embryoinnlegg. Dette er per dags dato flere interessenter enn det vi har mulighet til å produsere av embryo, så det blir spennende å se om tilbud og etterspørsel blir i harmoni framover. Det er viktig å se på NRF-embryo også som et avlsmessig tiltak for hele NRF-populasjonen, da disse vil bidra til å rekruttere nye seminokseemner, og vil bidra til å løfte den avlsmessige fremgangen betraktelig.

Avlsrådgivning og semintjenesten

En viktig del av medlemsundersøkelsen er selvfølgelig også å kartlegge opplevd servicegrad av våre ansatte og samarbeidspartnere, og vi kan med glede meddele at denne holder seg på et veldig høyt nivå. Det er dog noen få tilbakemeldinger som er negative. Disse er viktige for oss, og vi tar de med oss i arbeidet med å bli enda bedre. Også når det kommer til sæddistributørene, har tilbakemeldingen vært svært god. Det blir svært viktig å opprettholde denne tilfredsheten, spesielt i forbindelse med nytt distribusjonsprosjekt og andre tiltak for å redusere svinn.

SpermVital-sæd

Et annet viktig område for medlemsundersøkelsen er kartlegging av bruken og tilfredsheten av SpermVital-sæd. Vi ser at tilfredsheten er svært høy, og det er de færreste som er misfornøyde med SpermVital-sæd. Vi ser også at det er en sammenheng med at de som benytter SpermVital-sæd til inseminering tidlig i brunsten og for å erstatte dobbeltinsemineringer har større sannsynlighet for å være fornøyde, og at det derfor kan være behov for bedre informasjon om i hvilke tilfeller man bør benytte SpermVital-sæd.

Informasjon, økonomi og holdninger

Ikke overraskende er Buskap den informasjonskanalen våre medlemmer rangerer som den aller viktigste i dag. Når vi spurte om hvilken kanal som kommer til å være den viktigste om tre år, vil Buskap fortsette å være viktig for mange av våre medlemmer, men mange svarer at de mener www.geno.no vil øke i viktighet. Trolig forteller dette oss at våre medlemmer har startet skiftet mot en mer digital hverdag.

Et annet spørsmål vi stilte, var på hvilke områder det er viktigst at Geno bidrar. Det er tydelig at økonomien har et stort fokus blant våre medlemmer, men også at Geno ligger i front på avlsteknologi og at NRF-avlen bidrar til å redusere antibiotikabruken i norske besetninger er svært viktige saker for medlemmene.

Fremtidsutsikter

Når det kommer til fremtidsutsikter er det små forskjeller fra tidligere. Likevel er det et svært positivt tegn å ta med seg videre at flere storfekjøttprodusenter vurderer å bruke mer semin i sin ammekubesetning. Det ligger også an til at flere rene mjølkeprodusenter vil benytte mer kjøttfesæd. Sett i sammenheng med et nytt tilbud på REDX™-sæd ser vi at dette kan føre til en økning i salg av kjøttfesæd.