På søken etter nyvinninger

Johan har tatt de fleste nyvinninger i grasdyrking hjem til Drevsjø. Hvert år høstes om lag 1 000 rundballer, og med små marginer så mener Johan at han må ha alt utstyret selv.

- Vi må være to til å kjøre når været er der, i tillegg til en som passer på fjøs og gård, sier Johan. Han kjører med to slåmaskiner, ei i front med stengelknekker og ei bak uten krimper. Etter slått kjøres ei Elho-rive midt mellom slått og pressing.

Mange kompromisser

- Det å legge opp til at det som blir slått på formiddagen og presset samme ettermiddag er en utopi mener Johan. Høstevinduene er så små at pressa må gå hele dagen. Kapasiteten på pressa ligger riktignok på 20–30 bunter per time, men det går bort mye tid til flytting av utstyr. Johan vil ha et ensartet fôr med 35 prosent tørrstoff. Han bruker alltid Graasat pluss, tre liter per bunt, åtte lag plast og flytter buntene med løfter. Når været er der kjøres det gjerne 18 timers dager.

Johan mener at femårig eng passer bra. Da har han god kontroll med ugraset og med et gjenlegg uten skader holder avlinga seg brukbart. Hvert år snus drøyt 100 dekar og ettersom en del av jorda er steinholdig så blir det for arbeidskrevende å snu mer. Han kjører alltid møkk i forbindelse med nyetablering av eng, selv om jorda ligger lagt unna. Den jorda som ligger lengst unna er det tre mil til. I tillegg skal det kalkes, og som regel bestiller Johan da et vogntog med kalk (ca. 30 tonn). Noe av jorda er bæresvak, og da er selve kalkingsarbeidet utfordrende uten at det blir kjøreskader.

Stolte bønder

I mange år har Johan skaffet seg mer kunnskap om optimal slåttestrategi og tretrinnshøsting inntok Drevsjø for fem år siden. Han holder på at raking har kommet for å bli, og rask fortørking gir større kapasitet. Det å håndtere leiejorda som om det skulle vært eid jord mener Johan er et godt utgangspunkt. Det skal være «godfølelse» når en slår, graset skal stå tjukt og frodig. I grovfôrdyrkinga er det fokus på å få til en jevn fôrkvalitet, selv om fjøset har utstyr for blanding av fôr. Fôrprøvene fra 2017 viser svært lik kvalitet, i overkant av 30 prosent tørrstoff, 6,6 MJ NEL 20, 160 gram råprotein og 100 gram sukker per kg tørrstoff. Det er en fôrkvalitet som gir bra med mjølk og godt påslag for tørrstoffinnhold. I tillegg høstes noe dårligere kvalitet som øremerkes sinkyr.

– Forbedringsområder har vi så absolutt, sier Johan. Arealet rundt fjøset har tråkkskader. Hanne og Johan har satt på tiltaksplanen sin at de skal sette i stand jorda nærmest fjøset. Nesten all jord som ligger rundt fjøset er myrjord. Med forsømt vedlikehold av drenering så blir det da store tråkkskader ved beiting, særlig når somrene er våte. Nødvendig tiltak blir: drivveier, drenering og dyrking av mer fastmark. Det er noe innmarksbeite rundt gården som brukes til kviger og sinkyr.

Optimalisering innenfor dagens rammer

Hanne og Johan har startet med å utforske om det er mulig å ta ut gode avlinger ved å drive økologisk. De har tatt ut to skifter som de tester for å se om det vil være mulig å få til tilstrekkelig næringsforsyning. Gjennom bruk av grønnfôrvekster og optimalisering av pH håper de at kløveren vil trives og at jordtemperaturen er høy nok til å få i gang nitrogenfikseringa. I tillegg ser det ut til at grønnfôrblanding kan gi god avling og bra med protein. De er smertelig klar over at å drive økologisk på Drevsjø, der middeltemperaturen er så vidt på pluss, er vanskelig. Drømmen er at besetningen skal bestå av STN, og gjerne levere økologisk kortreist mjølk og kjøtt til Røros. Driftsplanen viser at de skal jobbe med å få tak i mer kvote, men Hanne og Johan ønsker heller å optimalisere innenfor de rammene de har og ta ut en høgere pris per produsert enhet basert på mest mulig lokale ressurser. Om de oppleves som mannen og kjerringa mot strømmen står de gjerne rakrygget i en diskusjon.