Bransjeavtale om smertelindring etter avhorning

Landbrug og Fødevarer i Danmark har sluttet seg til et forslag fra Fødevarestyrelsen om å gå for en bransjeavtale om smertelindring ved avhorning utover lokalbedøvelse. Bakgrunnen er en rapport fra Aarhus Universitet som konkluderte med en dyrevelferdsmessig gevinst ved bruk av smertelindrende med lengre varighet enn lokalbedøvelse. Det anslås at halvparten av kalvene som avhornes allerede får slik behandling. Beroligende middel og lokalbedøvelse før avhorning er et offentlig krav, men virkningen av lokalbedøvelse varer bare en til to timer. Det anbefales derfor smertelindrende behandling med varighet minst et døgn. Prismessig vil en slik behandling ligge på 1-2 DKK pr. kalv. Landbrug og Fødevarer forventer å inngå en bransjeavtale med Den Danske Dyrlægeforening før sommerferien.

KvægNYT 7 / 2018

16 000 GS-analyser av hunndyr

I midten av april var det bestilt nesten 16 000 GS-analyser av hunndyr. Geno hadde 10 000 bestillinger som mål første året, og fortsatt er det en god stund 1. juni. Genotyping gir bedre kvalitet og høyere sikkerhet på avlsverdiene og gir et godt grunnlag til å planlegge rekruttering i egen besetning. GS-analyser av hunndyr har også positiv effekt på utlisting av de beste seminokseemnene.

Krypstrøm – et undervurdert problem?

Jesper Høgfeldt Sørensen sa under et innlegg på årets Kvægkongres at det er mye elektronikk i danske fjøs, og krypstrøm kanskje er et undervurdert problem. Krypstrøm er strøm som går i innredning, vannkar og andre metalldeler, og storfe er meget følsomme for selv små elektriske spenninger. Som tegn på krypstrøm i fjøset nevnte Høgfeldt Sørensen utrivelige dyr uten kjent årsak, rar drikkeatferd (drikke med tungen som en hund), pisking med halen, melkesøl i liggebåsen, pressing av mulen mot innredning eller eting av treverk, vanskelig å få dyr inn til melkegrav eller melkerobot, kyr som står urolige under melking og områder i fjøset der dyrene ikke vil oppholde seg.

Kvæg 5/2018

Grasbasert fôring gir gunstigere fettsyresammensetning

Fettsyrene omega 6 og omega 3 er viktige i ernæringen, men problemet er at vi får i oss for mye omega 6 og for lite omega 3. Gjennomsnittsamerikaneren får i seg 10 – 15 gram omega 6 for hvert gram omega 3. Tidligere studier har vist at økologisk drift gir gunstigere sammensetning av fettsyrene både i melk og storfekjøtt. En ny studie i samarbeid mellom Universitetet i Minnesota, Johns Hopkins University, Universitetet i Newcastle, Southern Cross University i Australia og Aarhus universitet i Danmark publisert i Food Science & Nutrition konkluderer med at gras- og belgfruktbasert fôrseddel gir en langt sunnere fettsyresammensetning. Mens forholdet mellom omega 6 og omega 3 er 5,7 i konvensjonell melk, kan forholdet bli nærmere 1 med en grasbasert diett. Gruppen som fikk tilnærmet 100 prosent økologisk gras (beite, høy, surfôr) hadde et innhold av omega 3 på 0,05 gram/100 gram melk, mens gruppen på en konvensjonell fôrseddel (53 prosent grovfôr) hadde 0,02 gram/100 gram – med andre ord en økning på 150 prosent på grasbasert fôring. Grasgruppa hadde også 52 prosent lavere innhold av omega 6 i melka, og høyere innhold av den gunstige fettsyren CLA.

www.feedstuffs.com/Enhancing the fatty acid profile of milk through forage-based rations, with nutrition modeling of diet outcomes

Helsesignaler

En studie ved Pennsylvania fant at kyr med helseproblemer i overgangsperioden viser en annen atferd fra 10 dager før kalving. Kyr som var friske og kyr som ble sjuke men kom seg igjen hadde økt aktivitetsnivå de siste 10 dagene før kalving, mens kyrne som ble sjuke og enten døde eller ble utrangert hadde et stabilt aktivtetsnivå fram til kalving. Også etter kalving hadde kyrne som senere ble utrangert eller døde et lavere aktivitetsnivå. Kyr som ble sjuke – uavhengig av om de senere ble friske eller ikke - hadde en nedgang i drøvtyggingen tre til seks dager etter kalving i motsetning til kyrne som holdt seg friske. Det kan derfor lønne seg å følge med på aktivitetsnivå og drøvtygging i perioden rundt kalving.

Hoard`s Dairyman10. mars 2018 /Penn State Extension

Rødt taper for svart i Sverige

Tall fra svenske kukontrollen (Husdjursstatistik) forteller at mens antallet SRB-kyr i kontrollen i 2014 utgjorde 74,9 prosent av antallet holsteinkyr (SLB), var dette redusert til 64,9 prosent i 2017. Antallet SRB-kyr har i perioden blitt redusert med 23 866 (til 81 602), mens Holstein har gått tilbake med 15 705 kyr.

Husdjursstatistik 2014 og 2017

Klauvene til kyr ved kalving tåler mindre

Kyrnes leddbånd blir mjukere rundt kalving. Denne oppmjukingen som er nødvendig for å åpne fødselsveien styres hormonelt, og det betyr at annet bindevev i kroppen som bindevevet rundt klauvbeinet også mjukes opp. Klauvbeinets oppheng i klauvkapselen blir dermed løsere med risiko for trykkskader mellom klauvbein og klauvsåle. Derfor er klauvene til overgangskyr mer følsomme for å gå eller stå på hardt underlag. Det er også viktig å være forsiktig ved driving av overgangskyr da brå stopper eller at kua stritter imot kan gi grunnlag for senere sår i klauvsålen eller løsning i den hvite linje. Rådet er at overgangskyr skal ha så mjukt underlag som mulig og behandles spesielt skånsomt.

Kvægnyt 18/2018

Dyrevelferd er kyr på beite

På spørsmål om hva som er god dyrevelferd for melkekyr velger 74 prosent av danske forbrukere alternativet «at de kommer ut på beite». De nest mest populære svaralternativene var lett tilgang til fôr og vann og at de kan bevege seg fritt. Naturlig atferd ser dermed ut til å være en sentral del i forbrukernes oppfattelse av dyrevelferd. Undersøkelsen avslørte at kunnskapsnivået om dyrevelferd i dansk melkeproduksjon er lavt. Bare 17 prosent svarte at de tror at melkekyr kan ligge på madrasser. 30 prosent tror at melkekyr står bundet på båsen og 26 prosent tror kalvene oppdrettes som gjøkalver i små trange båser der de kun fôres med melk. Dyrevelferd er noe som betyr noe for mange. 70 prosent svarer at de tenker på dyrevelferd av og til eller en hel del, og det er 11 prosent som svarer at det er den kvalitetsparameteren som betyr mest ved valg av matvarer.

www.landbrugsinfo.dk

Kjøtt produsert uten antibotika

Slakterikonsernet HKScan i Finland tilbyr nå oksekjøtt som er produsert helt uten bruk av antibiotika (OUA-kjøtt). Konsernet oppgir at finske forbrukere etterspør matvarer med god smak og som er rene og sporbare. Hos Danish Crown i Danmark er vurderingen at danske forbrukere foreløpig ikke etterspør OUA-kjøtt, og mener det er viktig å produsere det forbrukerne faktisk vil kjøpe framfor det en tror forbrukerne vil kjøpe.

Kvæg 3/2018