Verdien av topp grovfôr

Ekstremsporten på Rønningen er å redusere forbruket av innkjøpt kraftfôr og øke grovfôropptaket. Det økologiske kraftfôret koster per dags dato over dobbelt så mye som eget grovfôr når alle faste kostnader er tatt med. Embret er overbevist om at potensialet ved å bytte ut innkjøpt kraftfôr med topp grovfôr enda ikke helt er utnyttet. Mjølkonomi fra 2017 viser at bare 27 prosent av totalfôret i MJ til mjølkekyrne er innkjøpt kraftfôr, noe som er et lavt nivå. Siste periodeutskrift viser 90 MJ i grovfôropptak, og med jevnlig kalibrering av kraftfôret er det et nyttig måltall.

Fôrprøvene viser energinivåer på over 0,90, proteinnivået i førstslåtten ligger mellom 110- 130 gram råprotein. Ved tidlig høsting gjør ikke kløveren så mye ut av seg, det er først senere i sesongen at nitrogenfikseringa kommer ordentlig i gang. Dette skaper hodebry; skal en vente på kløveren synker energinivået, mens proteinnivået stiger. Er det høy kløverandel holder kvaliteten som mjølkefôr godt sjøl om høsting utsettes et par -tre uker, der det likevel blir bare én slått. Likevel er det viktig å blande ulike fôrkvaliteter hver dag gjennom hele vinteren. Grønnfôrblandinger testes ut. Ei blanding av 4 kg havre, 5 kg erter, 3 kg raigras, 2 kg vikker og 0,2 kg raps kan gi et godt påslag når det gjelder protein i rasjonen. Sammen med tidlig høstet førsteslått ser det til å gi et godt mjølkekufôr. For å gjøre seg ekstra flid sår Embret erter med sentrifugalspreder etter pløying. Målet er å få sådd erter så dypt at den ikke plukkes opp av duene. Resten blandes i en enkelt sementblander før såing. Siste fôrprøve av et slikt fôr viser 5,35 MJ /kg tørrstoff og 155 gram råprotein. Fôret er smakelig, og Embret mener at det øker grovfôropptaket.

Forbedringslista tar form

På den siste Grovfôr 2020-samlinga var det bønder fra hele landet, noe Embret syns var svært interessant. Selv om de naturgitte forholdene og driftsformen er svært forskjellig kan en bli både imponert og inspirert.

– Jeg tipset avisa Arbeiders Rett da jeg kom hjem. Det viste seg at jeg har en kollega i Hodalen, Olav Bakken som driver gard på 740 meter over havet, ble en av topp tre på avling og kostnader. Det viser at jeg har noe å forbedre selv om han driver konvensjonelt og jeg økologisk, sier Embret.

Embret er i en situasjon der 2/3 av arealet høstes to ganger – resten beites eller høstes bare en gang. Utfordringa hver vår er at vinteren avløses av sommer. Da er det lett å bli utålmodig, når det skal kjøres husdyrgjødsel på store deler av arealet. Det er lett å glemme faren for jordpakking. På forbedringslista står leie av slangesprederutstyr. Det passer godt fordi det gjennom vinteren er kjørt husdyrgjødsel til satellittlager. Det skal da faktisk være mulig å bruke slangesprederutstyr på 2/3 av arealet. Det mener Embret vil være viktig for å redusere jordpakkinga. Å unngå og kjøre med ei tung tankvogn to ganger i vekstsesongen vil bety ei forbedring. Diskusjonene på samlinga ga Embret trygghet for at det skal være et godt valg til tross for at han har eget utstyr for møkkhåndtering.

Fokus på kalking er et annet tiltak. Med et femårig omløp blir det viktig å være nøye med å sjekke pH og sørge for å kalke der pH ligger under 6. pH kan være en minimumsfaktor, og ekstra viktig for å få kulturplantene til å konkurrere ut ugras. Embret vurderer og om overflatekalking kan være et aktuelt tiltak hvis det er flere år til arealet skal pløyes.

Delt grovfôrkvalitet er tiltak som Embret Rønning jobber med, men ikke helt har fått på plass. Det fôret som skal brukes til sinkyr og drektige kviger får for god kvalitet selv om Embret syns han venter lenge med å høste det. Det ser ut som høstinga må utsettes til blomstring. Det vil kanskje si 3–4 uker etter normal slått.

Flere detaljer som kan gi forbedring

Videre på lista har Embret satt opp videreføring av rug/raigrasbeite, men rug må sås på opplendt tørr jord. – Rug er ingen sjømann lærte jeg av en fra Østfold, sier Embret. Embret er også på utkikk etter et system for veiing av rundballer, i tillegg har han forpliktet seg på at det skal tas flere fôrprøver. Optimalisering av fôrrasjonen ut fra fôrprøver er viktig. Mineralanalyser av grovfôr er og nødvendig for å avdekke om det er andre minimumsfaktorer som det må tas hensyn til. Forebygging av mjølkefeberproblematikk kan være et stikkord her.

Ny investering i samlerive

Med små høstevindu og forholdsvis stort areal så er det mer å hente ved å øke kapasiteten. Det å kunne legge sammen tre strenger vil redusere og redusere jordpakking og målet er å øke avlinga på sikt.

– Jeg kommer til å breispre når jeg slår, slik at jeg får mest mulig tørk, for så å samle tre strenger til en. Målet er og å øke antall FEm per bunt, noe som reduserer forbruket av plast og diesel. Grovfôrøkonomiprogrammet viser at det er ei forsvarlig investering. Jeg regner med å øke mengden fôr per bunt med om lag 25 prosent, sier Embret.

Riva koster 200 000 kroner, men det å oppnå grovfôrkvalitet med optimalt tørrstoffnivå, ta vare på sukker og med riktig innstilling av riva mener Embret at det ikke skal bli noe problem med jordinnblanding og dryss av edlere plantedeler.

Embret står på farten til å dra på studietur til Østerrike. Målet for studieturen er å se på enkelt utstyr for tørking av rundballer til høy. Embret er stadig på leting etter nyvinning som kan gi bedre resultat, samtidig som det er arbeidsbesparende.