Endring i utsending av brunstkalender

I 2018 sendes alle brunstkalendere kun ut med Buskap, og ikke via fjøskort i tillegg. De som tidligere har fått tilsendt to brunstkalendere med fjøskortene, kommer til å motta to brunstkalendere med Buskap.

Mer informasjon om brunstkalender kommer nærmere utsending. Brunstkalenderne sendes ut med Buskap nummer 6, som sendes ut fra 17. september.

Smittevern i egen besetning

Det er mange ting du kan gjøre for å unngå å få inn smittsomme sykdommer og mange gode rutiner og løsninger for å få til god smittebeskyttelse. Du er smittevernssjef i egen besetning.

Det er viktig at alle som kommer på besøk i fjøset går inn via en smittesluse, som består av tydelig definert ren og uren sone. Det viktigste er å bytte fottøy og overtrekksklær. Dette kan være engangsutstyr, eller klær og sko som tilhører besetningen. God handhygiene er også viktig.

Livdyr bør kun kjøpes av besetninger med kjent smittestatus. Ved levering av dyr til liv eller slakt, er det viktig at dette gjøres på en måte som gir minst mulig smitterisiko. Utlastingsrom/utlastningsrampe er løsninger som gir god smittebeskyttelse.

Personer som har vært i utlandet skal ikke ha kontakt med besetningen før det har gått minst 48 timer. Har personen vært i ett land med utbrudd av munn- og klauvsjuke skal det gå minst 72 timer.

Reiser du utenlands bør du dusje så nær hjemreisen som mulig, rense/vaske sko og pakke klær og sko med usikker smittestatus i plastposer under transporten hjem. Etter hjemkomst er det viktig å vaske klær og sko og unngå å bruke dem når du er i kontakt med dyr. Klær som ikke kan vaskes, kan eventuelt henges bort i «karantene» ei uke.

Husk at det er mulig å kjøpe smittevernsutstyr i Genos nettbutikk.

Les mer på www.geno.no/smittevern

Utlisting av seminokseemne

Kravene til seminokseemner justeres ca. hver måned for å sikre at vi ender opp med å genotype ønsket antall kalver etter ulike fedre og morfedre.

Vi ønsker å genotype ca. 60 kalver i løpet av den første måneden det fødes kalver etter en okse. Senere økes kravene slik at det listes ut færre kalver. Dette gjøres for at vi så raskt som mulig skal få et bilde av hvor gode kalver som kommer etter en okse. Dette betyr at det i starten av bruksperioden til en okse vil bli genotypet kalver etter en del kyr som fremstår som «dårlige».

I rapporten «Seminokseemner» på medlem.tine.no kan du følge med på om du har aktuelle seminokseemner. Disse blir synlige ca. 30 dager før forventet kalving. Venta seminokseemner faller ut av denne rapporten dersom de ikke lenger oppfyller gjeldene krav til avlsverdi.

Les mer om krav til seminokseemne på www.geno.no under menypunktet «Okser og avl»/ «kalvekjøp».

Utlisting ved tvilling/trilling

Geno lister ikke ut tvillinger eller trillinger til genotyping, hverken for seminokseemner eller kviger til embryoproduksjon. Det øyeblikket det registreres en flerlingefødsel blir derfor kalvene automatisk fjernet fra utlistingen, og det blir ikke sendt ut materiell for genotyping av kalven.

Grunnen til dette er at det under fosterutviklingen hos storfe i 90 prosent av tilfellene blir en sammenvoksing av morkakene til fostrene. Dette gjør at fostrene får en felles blodbane hvor det skjer en utveksling av stamceller.

Utveksling av stamceller kan medføre at vev i ulike organ vil inneholde en blanding av celler som stammer fra dyret selv og celler i tvillingen/trillingen dens. Omfanget av sammenblandingen av cellene vil kunne variere mellom vev. Det betyr at i noen tilfeller kan DNA-profilen som genereres basert på en vevsprøve fra øret avvike fra det DNAet som er representert i eggstokkene/testiklene og dermed eggcellene/sædcellene til dyret.

Dette er også årsaken til at vi ikke anbefaler genotyping av hunndyr som er tvilling/trilling.

Embryoprosjektet

4. april ankom de første 14 kvigene Store Ree og enda en milepæl i embryoprosjektet ble passert. Et av venteoksefjøsene er innredet med nye liggebåser og er omdøpt til Kvigefjøset. Laboratoriet med tilhørende rom for skylling og uttak av egg er ferdigstilt, og nå kan endelig selve produksjonen begynne. Avlsavdelingen har startet med å sette opp en egen avlsplan for kvigene, og det er spennende å lage kombinasjoner for å få fremtidens eliteokser.

I mai produseres de første embryoene og neste del av prosjektet er å klargjøre for distribusjon ut i felt. Fem områder vil bli prioritert i starten. Deretter ser vi frem til å kunne tilby embryo til større deler av landet.

I Buskap nummer 5 kommer det en større reportasje fra selve embryoproduksjonen – følg med.