Større dyretthet – større risiko

Generelt gjelder det at jo større dyretetthet, jo større risiko. Smitte kan også spres på felles transporter. Dersom besetningene har felles mjølking, drikkevannskilder og fôringsplasser øker også risikoen.

Risiko for spredning av både digital dermatitt og klauvspalteflegmone øker ved mye møkk, fukt og søle. God drenering, avgrensing av spesielt sølete områder og flytting av drikkevannskilder og fôringsplasser i løpet av beitesesongen kan redusere risikoen for klauvspalteflegmone. Vær oppmerksom på at skarp stein og kvist kan skape sår i klauvspalten som er innfallsport for klauvspalteflegmone. Gode drivveier er viktig.

Følg de samme anbefalingene som ved innkjøp av dyr

De samme anbefalingene gjelder ved sambeiting som ved innkjøp av dyr. Det anbefales å beite med besetninger med samme smittestatus som egen besetning. Alle besetninger på fellesbeite bør legge fram dokumentasjon på smittestatus. For smittsomme klauvsjukdommer defineres lav-risikobesetninger som besetninger som ikke har hatt digital dermatitt siste 12 måneder etter minst én beskjæring, utført av profesjonell klauvskjærer, av alle kyr. Lav-risikobesetninger skal heller ikke ha hatt tilfeller av klauvspalteflegmone siste seks måneder. Risikoen for smitte kan trolig reduseres noe dersom dyr fra besetninger med DD behandles og fotbades før beiteslipp og dersom dyr som har gått sammen med dem fotbades før innsett i fjøset. Fotbad kan også gjerne benyttes noen uker en periode etter innsett i besetninger som har vært eksponert for smitte. Men det vil uansett være risiko for smitte etter sambeiting med smittede besetninger.

Gode rutiner for overvåking av bevegelse

Klauvene kan spyles og påføres desinfeksjon etter melking på fellesbeite, eventuelt kan det etableres rutine for fotbad. Dette er spesielt aktuelt ved utbrudd av klauvspalteflegmone.

Rutinemessig observasjon av dyras bevegelse og rygglinjer er viktig, også på beite, for å identifisere halte dyr på et tidlig tidspunkt.

Virus og smittefare

Når det gjelder spredning av virussykdommene BRSV og BCoV på beite vet vi litt mer i år enn i fjor. Det ble gjort en studie i 13 besetninger som deltok to fellesbeiter i Nord-Østerdal. Dyra som ble sluppet var ungdyr, sinkyr og noen ammekyr. Det ble tatt blodprøver av fire kalver i hver besetning før beiteslipp og etter innsett. Før beiteslipp var seks besetninger grønn/grønne, det betyr at det ikke var verken BRSV eller BCoV i besetningene. De sju andre besetningene hadde rød status for minst ett av virusene.

Etter beiting hadde kun fem kalver endret status og blitt røde for BCoV (diarévirus). Ingen dyr/besetninger hadde blitt smittet med BRSV (lufveisvirus). Vi kan ikke dra sikre konklusjoner etter dette forsøket, men regner smittefaren som liten på store fellesbeiter. På utmarksbeiter antas det at smittefaren er veldig liten. Derimot er smittefaren mye større på fellesbeiter med melking. Grønne besetninger som beiter sammen med røde på melke-fellesbeiter vil derfor endre status til rød. Kontrollprogrammet oppfordrer sterkt til at melkefellesbeiter gjør en felles innsats for å bli grønne og smittefrie. Når det gjelder andre beiteformer vil ikke sambeiting med røde besetninger påvirke status.

Tenk langsiktig – det kommer flere somre!

«Et fellesbeite er ikke friskere enn den sykeste besetningen». Besetninger som samarbeider har stor nytte av å tenke likt når det gjelder forekomst av viktige sykdommer. Det er mye å spare på å unngå smitte med virus, digital dermatitt, klauvspalteflegmone og smittsomme jurbakterier. Smittevern i besetningene er det viktigste tiltaket for å unngå å få inn smitte før neste beiteslipp. Det kan du lese mer om på storfehelsetjenestens hjemmeside (animalia.no ➞ storfe). Tenk enkelt! Det er som regel enklere enn du tror. Spørsmål stiller du til din praktiserende veterinær.