Dekke behovet for melk og kjøtt

Professor Harald Skjervold er i en artikkel i Buskap og avdrått nummer 2 i 1968 opptatt av hvordan behovet for melk og kjøtt skal dekkes med en sterk reduksjon i kutallet og stor økning i årsavdråtten. Han viser til en prognose som viser en årlig reduksjon i kutallet på 16 500 fram til 1970 og 12 900 årlig på syttitallet. En slik reduksjon i kutallet vil redusere storfekjøttproduksjonen, og Skjervold er opptatt av hvordan denne utfordringen skal møtes. Utnytting av spedkalvreserven (slakting av spedkalver) er en mulighet, men denne reserven vil være oppbrukt i første halvdel av syttitallet. På lengre sikt mener han derfor at det er to tiltak som er nødvendig: Øke den gjennomsnittlige slaktevekten på okser og kviger og redusere brukstida på kyrne. Basert på prognosene for kutall og storfekjøttforbruk mener Skjervold det vil bli nødvendig å redusere brukstida på kyrne til tre år. En enda lavere brukstid vil gjøre det vanskelig å rekruttere nok kviger. Videre må antall kalver som slaktes som spedkalv reduseres til fem prosent, kviger som skal slaktes fôres fram til slaktevekt på 200 kg og oksene oppnå slaktevekt på 250 kg. Omlegging i retning spesialisert kjøttproduksjon er også en mulighet, men Skjervold viser til økonomiske analyser i Sverige som har konkludert med at en slik produksjon krever en kjøttpris som er omkring en og en halv gang høyere enn prisen en har ved kjøttproduksjon basert på kombinasjonsku.