Avl

Kugenotyper bedrer kvaliteten på oksenes avlsverdier

Det er undersøkt om genotypeinformasjon fra kyr vil øke sikkerheten på oksenes avlsverdier for klauvhelse, kg protein og fruktbarhet.

Cecilie Ødegård

Avlsforsker i Geno

Cecilie.Odegard@geno.no

Antall genotypede kyr og kviger har passert 20 000 og dette gir økt sikkerhet på oksenes avslverdier.

Foto: Elisabeth Theodorsson

Antall kviger og kyr som blir genotypet øker jevnt og trutt, og nå er det flere kyr enn okser som er genotypet i NRF-populasjonen. I forbindelse med verdenskonferansen i husdyrgenetikk (WCGALP) i februar 2018 ble det gjort beregninger hvor vi undersøkte om det å inkludere genotypeinformasjon fra kyr ved beregning av avlsverdier påvirket sikkerheten av oksenes avlsverdier for klauvhelse, kg protein og fruktbarhet.

Egenskaper

Klauvhelseegenskapene som inngikk i studien er de samme som er med i klauvhelseindeksen: korketrekkerklauv, infeksiøse klauvlidelser og forfangenhetsrelaterte klauvlidelser. Fruktbarhetsegenskapene var kalvingsintervall og antall inseminasjoner bak en drektighet. I tillegg ble produksjonsegenskapen kg protein inkludert.

Klauvhelseegenskapene som inngår i avlsarbeidet har få år med historiske data sammenlignet med andre egenskaper i avlsmålet. Helsekort klauv ble innført i 2004, og man begynte å samle inn informasjon om klauvlidelsene ved klauvtrimming. Data fra 2004 og fram til i dag blir brukt når avlsverdiene for klauvlidelsene blir beregnet. Til sammenligning har for eksempel kg protein data fra 1978.

Tabell 1. Antall registreringer totalt, antall kyr med registreringer og antall gentoypede kyr med registreringer per egenskap, samt arvegraden til egenskapene.

Egenskap

Antall registreringer

Antall kyr

Antall genotypede kyr

Arvegrad

Kg protein

6 992 330

3 468 342

9 955

0,23

Kalvingsintervall

6 480 686

3 224 097

9 644

0,06

Antall inseminasjoner bak en drektighet

2 666 484

1 265 260

9 040

0,02

Forfangenhetsrelaterte klauvlidelser

622 222

366 670

5 993

0,02

Infeksiøse klauvlidelser

622 009

366 584

5 989

0,03

Korketrekkerklauv

622 081

366 591

5 990

0,06

Målet med studien

Det vi ønsket å finne ut var hvor mye genotypeinformasjon fra kyr bidrar til å forbedre sikkerheten på avlsverdiene til ulike egenskaper. I tillegg så vi på om effekten var forskjellig på egenskaper som har mye historisk data (kg protein, fruktbarhet) sammenlignet med lite historisk data (klauvhelse). Fruktbarhetsegenskapene og klauvlidelsene har omtrent samme arvegrad, mens kg protein har en høyere arvegrad (tabell 1). Derfor er det også interessant å se om det er forskjell mellom egenskaper med høy og lav arvegrad.

Figur 1. Sikkerheter på avlsverdiene for kg protein (kgP), kalvingsintervall (KI), antall insemineringer bak en drektighet (INS), forfangenhetsrelaterte klauvlidelser (FOR), infeksiøse klauvlidelser (INF) og korketrekkerklauv (KTK). Oransje stolper viser sikkerhet på avlsverdier hvor kun genotyper for okser er i inkludert i avlsverdiberegningene, mens grønne stolper viser sikkerhet på avlsverdier når genotypene til både okser og kyr er inkludert i avlsverdiberegningene.

Data

Tabell 1 viser en oversikt over hvor mye data som ble brukt for hver egenskap. Klauvhelseegenskapene har begrenset med historiske data og vesentlig færre registreringer sammenlignet med produksjons- og fruktbarhetsegenskapene.

God sikkerhet på avlsverdiene

For å finne effekten av å inkludere genotypene til kyr, ble det beregnet to sett med avlsverdier. En beregning hvor kun genotypene til okser var inkludert og en annen hvor genotypene til både okser og kyr var inkludert. Sikkerhetene på avlsverdiene for samme egenskap beregnet med og uten kugenotyper ble sammenlignet. Differansen viser effekten av kugenotypene, som vist i figur 1.

Figur 1 viser at sikkerheten økte når kugenotyper ble inkludert i beregningene (grønne stolper), sammenlignet med når kun genotyper fra okser ble brukt (oransje stolper). For alle egenskapene økte sikkerheten med omtrent et par prosentpoeng. Figuren viser også at sikkerheten på klauvhelseegenskapene, som har lite historiske data, er på høyde med de andre egenskapene med mer historisk data. Egenskapene med lave arvegrader har noe lavere sikkerheter enn kg protein, som har høy arvegrad, men det er ikke store forskjeller mellom egenskapene.

Kugenotyper er positivt

Genotyping av kyr bidrar til å forbedre beregningene av avlsverdier for alle egenskapene som er undersøkt. Selv om sikkerhetene øker kun med et par prosentpoeng når kugenotyper blir inkludert, så er det andre fordeler som også taler for at vi skal satse på økt kugenotyping. Kugenotyper gir i flere tilfeller en forbedring i hvordan modellene beregner avlsverdier. I tillegg har man effekten på de genotypede kyrne selv. Genotypede kyr vil få sikrere avlsverdier sammenlignet med om de ikke er genotypet. Dette har fordeler når kyr skal selekteres innen besetning.

Sikkerhet på avlsverdier

Sikkerheten er et mål på hvor presist man klarer å beregne avlsverdien for en egenskap i forhold til den sanne avlsverdien. Sikkerheten avhenger av hvor mye informasjon som finnes på dyret selv og på alle slektninger av dyret. Jo mer informasjon man har på dyret og på alle dyrets slektninger, jo sikrere kan man være om dyret er bra eller dårlig for den aktuelle egenskapen.