Kutrafikken fungerer i praksis

Den gamle og trege 1 x 6 fiskebeinstallen begynte å bli slitt slik at noe måtte gjøres, og for Elisabeth og Erlend var større fleksibilitet med melkerobot tungen på vektskålen. Med små barn er det vanskelig å delta på aktiviteter. – Før begynte ikke møtene før åtte om kvelden, men nå er det ingen som tar hensyn til at noen skal melke ku på kvelden, sier Erlend.

Et tilskudd fra Innovasjon Norge knyttet til generasjonsskiftet gjorde det også enklere å gå for robotinvestering. En måneds tid etter at de overtok begynte planleggingen. Det endte opp med blå robot, og selv om leverandøren mente fri kutrafikk ikke ville fungere i et så trangt fjøs valgte Elisabeth og Erlend den løsningen. Det har fungert utmerket noe en melkingsfrekvens på 3 – 3,6 vitner om. Et par trange passasjer der det bare går ei ku i bredden ser ikke ut til å ha skapt problemer for de lavtrangerte kyrne.

Utnyttet plassen

I deler av melkegraven ble det lagt spalt med flyterenne inn i gjødselkjeller. Her er det plassert et drikkekar foran roboten. Over resten av melkegraven ved roboten ble det lagt metallrister i samme høyde som gulvet til roboten. Ved robotarmen er det hev- og senkbart gulv. Dette gir en god arbeidsposisjon når en skal barbere juret, spannmelke råmelk eller bytte spenegummi.

Ombygningen skjedde uten reduksjon i antall liggebåser. Grunnen til at det var mulig var at det ikke ble brukt noe ekstra areal ved de trange passasjene. Her ønsket leverandøren å fjerne en liggebås eller to. De hadde ikke tro på at det kom til å fungere, men vi ønsket å teste det først.

Tine satte opp flere forskjellige dekningsbidragskalkyler. I utgangspunktet var alle sikre på at det ville være lønnsomt å selge oksekalven ved tre måneders alder, fjerne oksebingene og lage liggebåser til melkekua. Resultatet hadde blitt 12 ekstra liggebåser, men kalkylene viste at det lønte seg å fortsette å fôre fram oksene.

Det er montert glass på baksiden av melkeroboten slik at brukerparet har god innsikt fra melkerommet.

- Vi merker det er litt trangt for oss rundt roboten, men det kan vi leve med så lenge det fungerer for kua, sier Elisabeth.

I sommerhalvåret har melkekyr og kalver adgang til lufteareal bak fjøset, mens sinkyr og kviger går på beite litt lenger unna gården. Der er det satt opp en rundbuehall med fanghekk (se bilde) som gjør henting av dyr enkelt.

Vurdert oksefjøs

Erlend forteller at mange har anbefalt at de skulle hive ut oksene, kjøpe mer kvote og øke besetningen. Han angrer ikke på at de har valgt å fortsette å fôre fram oksene. Bygging av oksefjøs har vært vurdert, men Erlend sier han er litt skeptisk til prisutviklingen på storfekjøtt framover.

- Med bortfall av Jarlsbergeksporten blir det overskudd på melk, og da tror jeg kjøttproduksjonen på melkebrukene vil øke. Da kan vi fort komme i en overskuddssituasjon der prisene faller.

Erlend synes det er interessant å drive med kjøttproduksjon, og har lagt merke til at genene har mye å si for resultatet for det er store forskjeller fra okse til okse. I framtida tror det det vil bli mer bruk av kjønnsseparert sæd til de beste dyrene i besetningen og kjøttfesæd på de dårligste.

Billig grovfôr

Tallene i Mjølkonomi (driftsanalyse) viser høye avlinger og lave kostnader på grovfôret som produseres på Skårer (se boks). Vinterfôret til melkekyrne legges i tårnsilo, mens resten legges i rundball.

- Tårnsilo fungerer bra når en først har fått inn graset, men det tar litt tid, oppsummerer Erlend.

Kjøp av ei brukt kombipresse har spart tid i slåtten for nå kan han slå og presse, mens faren kjører gras til tårnsiloen. Konserveringsmiddel tilsettes på transportbåndet inn til siloen, fordi Erlend ikke ønsker syra skal ødelegge høsteutstyret. Til rundballene brukes det ikke konserveringsmiddel, og det har fungert greit når det legges åtte lag med plast. Fjoråret var et dårlig fôrår med førsteslått som tok 14 dager, men en bra annenslått ble redningen. I dag kjøres det med tre slåtter, men Erlend forteller at de vurderer å gå over til fire. Tredjeslåtten har en tendens til å bli fuktig, og håpet er at en tidligere tredjeslått pluss en sen fjerdeslått skal gi et bedre resultat.

På Skårer er det ikke sølt bort penger på kostbart utfôringsutstyr. En brukt 1994-modell Bobcat gjør jobben. Både gras og halm er kuttet og da kan Bobcat`en brukes til å blande fôret. Vrakfôr fra kyrne kjøres innom oksene før det ender hos sinkyrne og de drektige kvigene.

Fokus på jur

Elisabeth er avlssjefen på gården og forteller at ved valg av seminokser er det jur og litt bein som har hovedfokus. Lynnet synes hun har blitt veldig bra, og det er bare ei ku som blitt sjaltet ut fordi hun ikke fungerte i roboten.

I tillegg til å styre avlen er det Elisabeth som fører regnskapet og har hovedansvaret for kalvene. Hun er svært nøye med å få gitt nok råmelk til kalvene rett etter fødsel. Navlestrengen sprayes med jod rett etter fødsel og dagen etter. Etter råmelkeperioden får kalvene åtte liter helmelk fra til fire uker før det trappes gradvis ned til avvenning ved ca. åtte uker.

- Jeg avvenner aldri en kalv før jeg ser at den tar opp en kg kraftfôr om dagen, sier Elisabeth.

For noen år siden ble melkefôringsautomaten erstattet med melkebar, og det er det ingen planer om å endre på. Etter at de slet litt med kalvene måtte de ta grep, og Elisabeth forteller at med dagens opplegg er kalvehelsa veldig bra. Ingen diaré, ingen hoste og ingen leddbetennelser. Mens kvigene tidligere ble litt gamle ved inseminering, er oppdrettet nå intensivert og rettet inn mot inseminering ved 14 måneder og det har gitt resultater. Før var det en tendens til at kvigene ble litt store og fete ved kalving, og det førte til en del kalvingsvansker og kviger som droppet i produksjonen 60–70 dager ut i laktasjonen.

Unngå høy gjeld

Elisabeth og Erlend jobber begge full tid på gården og er opptatt av å utvikle drifta i små skritt framfor å ta store løft som koster mye penger. Egeninnsats er gull verdt og at Erlend var rørlegger før han ble melkebonde er ingen ulempe. Nydyrking skjer med egen graver og litt hjelp av en bror med Rådalsmaskin. 25 dekar er dyrket opp og fortsatt er det nærmere 50 dekar som er dyrkbart. Men arealene som gjenstår er krevende å dyrke, så det hadde ikke lønt seg hvis arbeidet skulle settes bort, slår Erlend fast.

God utnytting av ressursene en har og kreative løsninger står høyt i kurs på Skårer.

- Vi satser på å ta små grep uten store investeringer så lenge vi kan tjene penger og ha ei drift som fungerer. Mindre gjeld er bra så lenge det ikke går på bekostning av kvaliteten, sier Elisabeth.