Objektiv informasjon

En god grunn til å benytte data fra mjølkeroboten i avlsarbeidet er den objektive informasjonen den gir om hver ku. Daglige registreringer gjennom hele kuas laktasjon kan brukes til å følge utviklinga av en egenskap både innen og mellom laktasjoner. Ei effektiv robot-ku mjølker mye på kort tid, forblir rolig under mjølking uten å avbryte roboten, og kommer regelmessig og frivillig til mjølking. Dette er egenskaper som er viktige for å sikre god flyt i et fjøs med AMS. For å finne ut hvordan vi best kan utnytte potensialet i dataene hver robot genererer i avlsarbeidet, må det gjøres genetiske analyser for ulike egenskaper.

Data fra 77 besetninger

Etter tillatelse fra bøndene ble det hentet data fra 77 besetninger med DeLaval mjølkerobot. Besetningene hadde DelPro versjon 3.7, 4.5, eller 5.1 installert, og informasjonen vi benytta blir lagra i mjølkingsrapporter i 365 dager tilbake i tid. Dette gir oss detaljert informasjon om hvert besøk alle kyrne i besetningen hadde i roboten. Etter å ha satt ulike logiske restriksjoner til dataene, satt vi igjen med informasjon om 4 877 kyr og 1 009 353 daglige registreringer fra perioden mars 2016 til mai 2017.

Utmjølkingsegenskaper i roboten

En av egenskapene vi undersøkte var total oppholdstid for hver økt, såkalt bokstid. Bokstida er avhengig av mjølkeytelsen, derfor ble også mjølkemengde fordelt på antall minutter bokstid beregna. Kg mjølk/minutt bokstid sier noe om utmjølkingshastighet, og er et direkte mål på effektivitet i roboten og ikke bare kyrnes fysiologiske utmjølkingshastighet. En ønsker kyr med høy total mjølkeytelse som i tillegg har kort oppholdstid, og derfor gir mye mjølk per minutt bokstid. Ei ku som er urolig under mjølking, sparker av spenekopper eller generelt går sakte inn og ut av roboten øker oppholdstida, og vil ha lavere kg mjølk/minutt bokstid. Høy mjølkingsfrekvens er som kjent knytta til økt ytelse, og denne egenskapen ble også vurdert men hadde lav arvegrad. Gjennomsnittlig frekvens for besetningene var på 2,7 mjølkinger per døgn.

Lynne hos kyr i AMS og andre mjølkesystem

Vi sammenlikna også lynne vurdert av produsenter ved kvigevurderinga for kyr i AMS med lynne hos kyr oppstalla i andre mjølkesystem. Vi fant høy genetisk korrelasjon (0,84) som betyr at lynne registrert i AMS er nesten samme egenskap genetisk sett som lynne i tradisjonelle mjølkesystem. At den genetiske korrelasjonen ikke er 1 betyr at produsentene vurderer litt andre aspekter ved lynne hos kyr i en AMS-besetning. Dette virker fornuftig da kyr i AMS sannsynligvis møter andre utfordringer, spesielt i forbindelse med mjølking. Det bør derfor vurderes om nye mål på lynne i AMS skal inkluderes i avlsarbeidet, for å få kyr best tilpasset det systemet.

Registreringer på lynne i mjølkerobot

Nye mål på lynne ble vurdert men tre av egenskapene valgte vi å ikke gå videre med i denne omgang da de viste svært liten genetisk variasjon. Det var registreringer på avviste besøk, umjølka spener og ufullstendige mjølkinger. Vi fant genetisk variasjon for egenskapen avspark, og den ble analysert både som daglig antall mjølkinger med avspark, og som antall mjølkinger med avspark målt i prosentandel gjennom laktasjonen for å kartlegge problemkyr med høy forekomst over tid. Det kan være andre årsaker til at roboten registrerer avspark enn at kua fysisk sparker av spenekoppen. Et eksempel kan være jureksteriør. Noe vi skal se videre på er sammenhenger mellom speneplassering, jureksteriør og avspark hos AMS-kyr.

Behandlingstid

En ny egenskap det ikke har blitt gjort genetiske analyser på tidligere er behandlingstid målt i minutter. Den er beregna som differansen mellom bokstid og mjølkingstid. Behandlingstid beskriver tida det tar fra ei ku kommer inn i roboten, til nedgiving av mjølk starter (inkludert vasking, utmjølking og påsett av første spenekopp), inkludert tida det tar fra avtak av siste spenekopp til kua har forlatt roboten. For eksempel vil kyr som er seine til å komme seg ut av roboten etter mjølking ha lang behandlingstid.

Arvbarheter og genetiske korrelasjoner

Bokstid hadde høyest arvbarhet på 0,25. For kg mjølk/minutt bokstid var arvbarheten på 0,20.

Ufullstendige mjølkinger målt som daglige registreringer i AMS viste lite genetisk variasjon (arvbarhet på 0,01), sannsynligvis fordi forekomsten er relativt lav hos hoveddelen av kyrne. Arvbarhet for antallet mjølkinger med avspark ble beregna til 0,06. For andelen avspark ble arvbarheten beregna til 0,13 noe som er høyere enn arvbarheten for lynne som i dag inngår i samla avlsverdi. Arvbarheten for behandlingstid var også lav på 0,05.

Genetiske korrelasjoner og arvbarheter er gitt i tabell 1. Mer kg mjølk per minutt bokstid har sammenheng med kortere bokstid, og den genetiske korrelasjonen var høy (-0,88) ettersom bokstid utgjør en del av egenskapen. Den moderate og ugunstige genetiske korrelasjonen mellom behandlingstid og mjølkinger med avspark betyr at det er en genetisk sammenheng for økt behandlingstid ved mye avspark. Flere avspark har også sammenheng med mindre kg mjølk/minutt bokstid og lenger bokstid. Det er en genetisk sammenheng, tidligere vist i en masteroppgave, mellom lynne vurdert av bonden og avspark i robot på 0,54. Ved å redusere antallet avspark i roboten forbedrer man kyrnes lynne og øker mjølkingseffektiviteten, og man bør etter hvert vurdere å inkludere slik informasjon i avlsarbeidet.

Automatisk datainnsamling til avlsarbeidet

Det at informasjon eldre enn 365 dager i mjølkingsrapportene til DeLaval slettes bidrar til tap av historisk informasjon. Det er derfor viktig å få på plass en rutinemessig innsamling av rådata fra AMS-besetninger, om vi skal ta i bruk informasjon fra roboten i avlsarbeidet. De foreløpige resultatene fra AMS-prosjektet viser at flere ulike registreringer fra mjølkeroboten bidrar med nyttig og variert genetisk informasjon som kan inkluderes i avlsarbeidet.

Veien videre

Den videre planen for prosjektet er å gjøre genetiske analyser av spenekoordinatene roboten benytter seg av for påsett av spenekopper. Vi skal også se på sammenheng mellom koordinater med dagens subjektive mål på jureksteriør og jurhelseegenskaper.