Lå våken om natta

Da vannet trakk seg tilbake sto sola høgt på himmelen, og det ble høstet 100 rundballer med 1. slått. Riktignok tørr og fin, men likevel en slått som ­ligger 50 prosent under et normalt år. Bryllupsforberedelse gjorde at fokus ble dreid mot hyggelige ting, men ­hvetebrødsdagene varte ikke lenge. En måned etter slått var gjenveksten begredelig. Inga, som betrakter seg selv som utadvendt og sosial, brukte all energi på å jobbe med å få tak i fôr. Situasjonen var vanskelig, ingen hadde oversikt og ingen kunne love noe. På hjemmebane videreførte familien Inga sin plan om å ta i bruk mer av utmarka. 49 sinkyr og drektige kviger beiter mer og mindre utmark. Alle tilgjengelige beiteressurser ble tatt i bruk. Ett areal blir direkte sådd med raigras og traseen fra garden og opp i utmarka blir videreført. Inga er lykkelig for at hun har konsentrert høstkalving. Hun kjenner på hvor heldig hun er som ikke har 48 nybære kyr i fjøset. Det er enda veksttid igjen, det må da ordne seg etter hvert. Hennes far er til støtte og trøst, og i tillegg ivrig med i prosjektene. Per dags dato kjenner hun at hun er så ajour som hun kan, 2. slåtten er høstet og det er gjødslet med husdyrgjødsel og Opti NS. Hun har klare forventninger til at det skal bli en 3. slått.

Omsider løsner floken, Inga får avtale på å kjøpe rundballer fra en kornåker sammen med en ­kollega, og det blir 100 bunter ekstra. Etter hvert kommer og avtalen om halm på plass, med forventninger om 150 bunter. En stor takk til hjelpsomme kollegaer.

Én rundball på ei uke

I fjøset står oksene som nærmer seg året. Inga vil svært gjerne beholde dem. Slakteoppgjøret på oksene som ble slaktet 17. juni var veldig bra. Oksene var 15,3 måneder gjennomsnitt, 350 kilo og R+ i klasse. Tilveksten var på 700 gram. I fjor høst kjøpte hun 12 kjøttfeokser.

– Jeg har vært i kontakt med fôringsrådgiveren min, ja hun stilte også opp midt i ferien sin, nå får oksene opp mot 8 kilo Biff Intensiv fordelt på to ganger i døgnet. Det tar opp plass i vomma, møkka er fin og nå går det bare en rundball på ei uke, sier Inga.

Totalt så er det 14 okser født fra august til november i de to bingene.

Håndtering av krise

Når Inga nå har fått et lite pusterom og kan evaluere så er hun fornøyd med sin håndtering av situasjonen. Nå er det å bite seg fast og holde hodet over vannet. Hun erkjente tidlig at det var ei krise, hun skaffet seg oversikt og gikk aktivt ut for å skaffe fôr. I tillegg tok hun i bruk alle ubrukte ressurser som innmarksbeiter og utmarksbeiter. Som en følge av tørken ble det tomt for vann i alle bekker, og de hentet vann i Ringebu og Fåvang for å kjøre ut til de ulike ­beitene. Hun vil berømme fôringsråd­giveren sin, Heidi Skreden, for god hjelp da det så som mørkest ut. Hun viste muligheter til å snu fôringa fra mye grovfôr og lite kraftfôr som Inga har hatt fokus på til lite grovfôr og mye kraftfôr. Det at oksene nå vokser som de skal tar Inga som en bekreftelse på at også mjølkekyrne vil fungere med mindre grovfôr.

I tillegg tok hun tidlig kontakt med banken og har en god dialog for å finne løsninger fram til situasjonen ­normaliserer seg.

Inga bruker Facebook-gruppa Nettverk for kvinnelige bønder til å dele smått og stort fra gardsdrifta på Trøstaker. Sparring med kollegaer er viktig i en travel hverdag.

Forberedelser til en ny ­kalvingssesong

I disse dager vaskes fjøset ned, og Inga klargjør kalvingslista. I år skal alle navn på kalvene begynne på C, ­familien er inne i sitt tredje år som mjølkebønder. Nødvendig vedlikehold utføres. Alt skal være klart. FK og Tine er engasjert for å sette opp en for­nuftig strategi for høstfôringa i dagens situasjon (se faktaramme). Ute på tunet står nyinvesteringa som Inga har store forventninger til. En 11 kubikkmeter fullfôrblander, som er lite ­krevende i forhold til kapasitet på strøm. Inne på låven er mannen, Tor Sverre, i gang med ombygging. Nå vil det bli mulig å blande ulike fôrtyper og eventuelt lage en grunnmiks med kraftfôr i. Inga slet mye sist vinter da den gamle Orkel F2 skulle mate ut til det takmonterte utfôringssystemet. På grunn av frost i ballene så tettet an­­legget seg med flak med frossen silo.

Strenge smittevernregler

Inga er klar på at fjøset er hennes domene, og her gjelder strenge smittevernregler. Med grønn besetning og stor respekt for verdien av det er ­smitteregimet som følger: Kontoret er plassert i urein sone, slik at hit kan alle komme uten innslusing. Derimot skal du inn fjøset må både familien og alle andre sluse seg inn. Det er til­rettelagt med overtrekksutstyr både for folk og utstyr. Et eksempel er IKEA-poser som fungerer som overtrekk til service­koffert, og toromsbøtte for inseminør og veterinær. Fjøset er bygd med drivganger og utslusing direkte til slaktebil. Drivgangen er så smal at det er umulig å snu. I tillegg er det bygd utlastingsbinge for kyr i ­tverrenden av fjøset.

Vind i seilene

Inga har hatt bruk av utmarksressurser på «to do»-lista i mange år. Likevel når en nå ser tilbake på tørkesommeren 2018 så fikk hun jammen drahjelp av værgudene. Planene som Inga hadde i ett lengre perspektiv rykket framover i køen over oppdrag. Nå kan hun glede seg over at kyrne vil ha mulighet til å være ute når de kalver og til våren kan de slippes ut på beite tidlig og få en fin avslutning av laktasjonen før de sluses ut i utmarka.

Suksessfaktorer fôrkrise

Motivasjonen for å beholde høstkalving er ikke mindre etter denne sommeren. I og med at Trøstaker har tilgang på utmark ønsker Inga å videreføre høstkalving. Hun vil fortsette med for­bedringstiltakene hun har på lista og skaffe en buffer på fôr på sikt. På lista står isåing av arealer med raigras for å fylle på med frø og skape tett plantedekke. Inga leier inn entreprenører og har på den måten tilgang til moderne utstyr. Det fungerer godt, og med en mann som driver eget firma ved siden av rekker ikke paret noe mer. Derfor mener Inga at det er et klokt valg.