Oppskrift

Erik forteller at lutingsanlegget som foreldrene bygde i 1968 måtte ombygges til dyppluting på 80-tallet da det ikke lenger ble lov med utslipp av luten. Anlegget består av tre like store kummer på tre ganger tre meter som hver tar fire halmballer (1,50 meters baller) som heies på plass med silotalje. Det lages til en blanding med 6 prosent lut. Erik bruker flytende lut fra Borregaard som han mener blir omtrent halve prisen av kaustisk soda. I tillegg blir det ikke varmeutvikling med flytende lut, som det blir når kaustisk soda blandes med vann. Han får levert 3,9 tonn (ca. 5 000 liter) i slengen som må blandes med vann til 10 000 liter for ikke å stivne. Prisen er kr 6,75 pr. liter lut (eks. mva.). Luten tilsettes også urea for å heve proteininnholdet i halmen (ca. 10 kg urea pr. halmball).

Luter over natta

Erik sier at han på langt nær følger oppskriften for dyppluting. Han luter i en og en kum og fyller opp lutbland­ingen på kveldsrunden i fjøset og lar de ligge til han kommer i fjøset om morgenen før luten tappes ut. Halmen får ligge i ca. 48 timer før den fôres for å nøytralisere luten. Buntene presses med fast kjerne og harde selv om det er løst som er anbefalt. Det kompenseres med at de ligger lenge i ­lutblanding. Tegnet på vellykket luting er at leddknutene i halmen er helt mjuke, at det er lite lukt og at halmen kjennes såpeglatt ut. Går lutahalmen varm etter noen dager, er det som regel for dårlig lutet.

Mye halm i rasjonen

Nå brukes det 1 100 kg lutet halm om dagen i fjøset, og halm utgjør tre ­fjerdedeler av grovfôret på tørrstoff­basis. Det betyr ca. 10 kg pr. kuenhet. Erik regner at det går 1,8 kg dypplutet hvetehalm på fôrenheten sammenlignet med 2,3 kg av ammoniakkbehandlet hvetehalm. Erfaringen med tilsetting av urea for å heve protein-verdien er også positive.

– Jeg vil helst ha hvetehalm for den inneholder mest cellulose. Havre­halmen blir som ei slimete bløt vaskefille, mens bygghalm går greit. Rug har jeg også prøvd men den var helt upåvirket av lutingen og egner seg best til å aktivisere drøvtygging, forteller Erik.

Blandingen skjer i fullfôrblander beregnet for traktor, men som Erik har ­parkert i fôrsentralen og påmontert ­girmotor slik at den går med 180 omdreininger i minuttet. Etter blanding går fôret over i en skinnegående fôrutlegger som kjører 12 ganger i døgnet.

Nye fôrslag

– Jeg dyrket mais i ti år, men bare i tre gikk den fram til stivelse. Med for liten varmesum blir det bare brøytestikker, sier Erik. Da har han mer tro på å dyrke hvete og ertebønner som, ­høstes som helgrøde ved gulmodning. Med tidligere sorter mener Erik dette er noe som kan dyrkes de fleste steder i Norge. På ei høsting har avlinga blitt bort imot like stor som tre grashøster. Han tror også det er mange som kunne ordne seg et billig lutingsanlegg av for eksempel gamle dieseltanker.