Tema: Fôrkrise

Økonomiske vurderinger i fôrkrisesituasjonen

Årets tørkesommer har gitt storfebøndene over store deler av Sør-Norge store utfordringer med sterkt reduserte grovfôravlinger og spørsmålene er mange. Er det lønnsomt å kjøpe dyrt fôr? Er det ikke bedre å slakte ut dyr? Har jeg egentlig råd til å kjøpe alt dette fôret?

Rune Aas

Prosjektleder i Tine Rådgiving

rune.aas@tine.no

Dekningsbidragskalkyler viser grovfôrer skal bli svært dyrt før det er mer lønnsomt å redusere besetningen.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Det er viktig at en tar en kritisk ­gjennomgang av den besetningen en har. Melkekyr som melker lite, dyr en sliter med å få drektige, kviger som ikke tar seg, okser med lav tilvekst og så videre er det viktig å få solgt unna. Salg av dyr som medfører reduksjon av produksjon skal en ha spesielle grunner for å gjøre. De aller fleste ­finner en løsning med innkjøp av fôr og de kan opprettholde produksjonen. Men er det økonomi i å gjøre det? Noen synes kanskje kraftfôrregningene har vært store nok som de har og at resterende «regningsbunke» er høy nok. Ja, dessverre så vil kraftfôrregningene i år bli enda høyere eller i alle fall komme enda oftere. I tillegg vil de fleste få utgifter til kjøp av surfôr og halm. Er det da ikke bedre å redusere besetningen?

Tabell 1: Eksempel på beregning av dekningsbidrag ved innkjøp av fôr

Melkeleveranse 7 600 liter

Melkepris 5,40 kr (eksklusive distrikttilskudd)

Pris pr. kg slakt 44 kr

35 prosent påsett

Variable kostnader eksklusive fôr og dyrlege, inseminasjon, forbruksartikler

Fôrbehov 7 800 FEm

Inntekter melk, kjøtt, kalv

47 800 kr

Variable kostnader eksklusive fôr

3 000 kr

Normert fôrkostnad

16 000 kr

Dekningsbidrag per melkeku ekskl. tilskudd

28 800 kr

Kjøp av fôr

Størrelsen på fôrkjøp vil i denne fôringssesongen bli vesentlig høyere enn tidligere år. Noen klarer seg med å øke kjøpet av ordinært kraftfôr, eventuelt bytte til et mer fiberrikt kraftfôr (grovfôrerstatter) eller kombinere vanlig kraftfôr og grovfôrerstatter. Mange må i tillegg kjøp grovfôr i form av surfôr eller halm. Prisen på grovfôr varierer svært mye, og fraktkostnaden er en viktig kostnad. Det er svært få som i år klarer å kjøpe grovfôr til en lavere pris enn kraftfôr. Det vil si at kraftfôr for de fleste vil være det rimeligste alternativet. Fra et økonomisk ståsted bør en da bruke så mye kraftfôr som mulig og kun nødvendig mengde grovfôr. Stikk motsatt av hva vi fleste på Østlandet har hatt fokus på tidligere år.

Hva er nødvendig mengde grovfôr?

Hvor mye grovfôr må en ha – hva er nødvendig mengde? Det er behov for grovfôr til å opprettholde drøvtygging og et godt nok vommiljø, blant annet for å ivareta dyrevelferd og en effektiv fôrnyttelse. Hvor mye dette er, avhenger av flere faktorer og her er det viktig å ta utgangspunkt i egen og kollegers erfaringer, rådgivere og ­fagpersoner hos kraftfôrindustrien. Da vil en også få tips til praktiske løsninger. Det er i alle fall gode erfaringer med 50 prosent kraftfôr (tørrstoffnivå) i melkeproduksjon og hele 80 prosent til ungdyr.

Fôrpriser

Importert høy:

5-6 kr pr. kg høy inklusive frakt. 1,6 kg per FEm - kanskje mer - gir i alle fall 9-10 kr pr. FEm

Halm:

Halm inneholder plantenæringsstoff som må erstattes dersom den fjernes. Basert på dette har NLR regnet seg frem til en halmpris på 14-19 øre per kilo. Så en pris på 20 øre pr. kg halm direkte fra jordet regnes som en akseptabel pris for både kornprodusent og grovfôrkjøper. 40-50 kr per rundball.

Ammoniakkbehandling koster ca. 50 øre pr. kg. Det vil si ca. 120 kr pr. rundball. Blaute halmballer medfører større mengde ammoniakk og dermed en høyere pris, selv om antall fôrenheter ikke er noe ­høyere. Antall FEm pr. rundball halm forutsatt 220 kg halm, 85 prosent tørrstoff (TS), og 0,6-0,7 FEm pr. kg TS gir 115-130 FEm per ball.

Sanking av halm, pressing, pakking og sammenkjøring ca. 180 kr/ball.

Dette gir:

Kjøp av halm på jordet:

50 kr

Pressing og sanking av halm:

180 kr

NH3-behandling

120 kr

Kostnad før transport

350 kr

Kostnad pr. FEm

3,05 kr

Kostnad på transport varierer mye, men ser at prisen ofte kan bli ca. 600 kr/ball eller 4,62 - 5,20 kr/FEm. En ser at det ikke skal mye transport til for at prisen blir høyere enn kraftfôrprisen.

Surfôr:

Rundballer med surfôr 170 - 190 FEm (700 kg x 32 prosent TS x 0,85 FEm/kg TS). Priser ferdig levert gård 600 - 1 000 kr/rundball gir 3,20 - 5,30 kr/FEm.

Lønnsomt å kjøpe fôr for å opprettholde produksjonen?

Så lenge dekningsbidraget (DB) (inntekter minus variable kostnader) er positivt, er det lønnsomt å produsere på kort sikt. Det er som regel også vanskelig å få gjort noe med de faste kostnadene på kort sikt, slik at med et positivt dekningsbidrag vil det være lønnsomt å produsere fremfor å redusere volum. Viktig å være klar over at selv om dekningsbidraget er positivt så kan gårdsdriften gå i minus. Det kan bli lite igjen til å dekke faste ­kostnader, renter og avdrag, lønn og eget arbeidsvederlag.

For melk skal det utrolig mye til før det er mer lønnsomt å selge kua enn å kjøpe fôr og opprettholde produksjonen, altså det skal mye til for at ­dekningsbidraget blir negativt. Med de grovfôrprisene (surfôr og halm) og kraftfôrprisene vi har erfart, så vil ­melkekua forsvare de fôrkostnadene (se tabell 1).

7 råd

  • Rydd i besetningen – selg/slakt ekstensive dyr. Vedlikeholdsfôring er kostbart.

  • Kjøp inn grovfôr slik at du har et nødvendig minimum, ikke tenk at du må ha like mye grovfôr (egenprodusert og innkjøpt) som tidligere år.

  • Bruk eget grovfôr til kyr i topplaktasjon.

  • Sett opp ny fôrplan og hvis du ikke har begynt å spare grovfôr ennå – start nå!

  • Produserer intensivt og ta vare på produksjonsdyr.

  • Kraftfôr er i de aller fleste tilfeller det rimeligste innkjøpte fôrmiddelet.

  • Fare for likviditetsutfordringer? Ta kontakt med banken tidlig.

Det skal ikke komme på mye i frakt før halmen blir dyrere enn kraftfôret.

Foto: Solveig Goplen

Kan betale opptil 6,90 kr/FEm for grovfôret

Eksemplet gir gjennomsnittlig fôrkostnad lik 2,05 kr/FEm. Med de forutsetninger som ligger bak dette eksemplet så gir en gjennomsnittlig fôrkostnad på 5,74 kr et deknings­bidrag på 0 kr. Dette er før en tar ­hensyn til tilskudd. Forutsetter en at kraftfôr utgjør 40 prosent av fôrrasjonen og grovfôr resterende, og betaler 4 kr pr. FEm for kraftfôr, kan en betale opptil 6,90 kr/FEm for grovfôret. Økt andel kraftfôr og/eller inkludering av ­tilskudd gjør også at en marginalt vil kunne si at det er lønnsomhet selv med enda høyere pris. Men da er det ikke igjen noe til å dekke faste kost­nader og arbeidsfortjeneste!

Fremfôring av okser tåler en litt lavere fôrpris enn melkeku før en ikke bør produsere, men til gjengjeld tåler de å stå på store mengder kraftfôr, som har en lavere pris. Av tørrstoffbehovet kan kraftfôr utgjøre 80 prosent og kanskje også mer. Også her snakker vi om at en kan produsere med priser opp mot 7 kr/FEm på nødvendig grovfôr.

Økonomiske konsekvensene

De økonomiske konsekvensene for et eksempelbruk er beregnet med Tine Produksjonsplan ØRT.

Forutsetninger:

  • 25 årskyr med fullt påsett og fremfôring av okser

  • 7 800 kg avdrått

  • 300 dekar fulldyrket grovfôrareal og kviger på innmarksbeite. Tilstrekkelig grovfôr til et normalår.

  • Fremfôring okser til 340 kg ved 18 måneder

    Tabell 2. Økonomiske konsekvenser ved årets tørrsommer

    ”Normalår”

    50 prosent avling, innkjøpt surfôr

    Økt kraftfôrbruk og halm

    Redusert vekt okseslakt

    Årskyr

    25

    25

    25

    25

    Melkeleveranse

    177 563

    177 563

    177 563

    177 563

    Leveranse kjøtt

    8 610

    8 610

    8 610

    7 420

    Fôrbehov FEm

    241 626

    241 626

    241 626

    227 889

    Innkjøp surfôr FEm

    72 179

    Innkjøp surfôr ant. rundballer

    400

    Pris innkjøp grovffôr kr/FEm

    6,00

    6,00

    6,00

    Halm antall rundballer

    200

    130

    Kraftfôr, FEm

    74 590

    74 590

    124 027

    116 873

    Kraftfôr pr 100 kg melk , FEm

    24,3

    24,3

    36,1

    36,1

    Pris kraftfôr per FEm

    4,00

    4,00

    4,00

    4,00

    Slaktevekt okser

    345

    345

    345

    260

    Areal grovfôr

    300

    300

    300

    300

    Sum dekningsbidrag storfe og grovfôr

    1 350 000

    930 000

    1 030 000

    1 025 000

    Differanse fra normalår

    -420 000

    -320 000

    -325 000

Første kolonne viser et «normalår» for gården. Den andre kolonnen viser konsekvensene av 50 prosent avling, hvor en opprettholder produksjonen ved å kjøpe surfôr, slik at en kan fôre som i et normalår. Surfôret kjøpes inn til 6 kr/FEm ferdig levert på gården. Dekningsbidraget reduseres med ca. 400 000 kr. Det vil si at en har 400 000 kr mindre til å dekke opp faste kostnader, finansieringskostnad og lønn/arbeidsvederlag. Eventuell avlingsskadeerstatning reduserer selvfølgelig nedgangen i dekningsbidrag.

I kolonne 3 opprettholder en produksjonen, men øker kraftfôrforbruket betydelig og kjøper inn halm, som benyttes for å opprettholde drøvtygging og vommiljø. Prisen på halm er også satt til 6 kr/FEm ferdig levert gården. Det er forutsatt ca. 50 prosent kraftfôr til melkekyr på tørrstoffnivå og ca. 80 prosent til ungdyr. Dette reduserer tapet med ca. 100 000 kr i forhold til å kjøpe inn alt som grovfôr.

I siste kolonne er det gjort en grov beregning om utslag av å slakte oksene på lavere vekter (redusert fra 345 til 260 kg). I dette eksempelet ser en at det omtrent ikke har noe utslag. Vi har også regnet på dette i et annet beregningsprogram med litt annen vekstfunksjon for ungdyrene og fikk da et lite positivt utslag av å slakte ut tidligere. Ut fra det kan en si at oksene bør slaktes ut når de er slaktemodne og en må gjøre vurderinger ut fra klassifisering og pristillegg/-trekk. Imidlertid så sparer en selvfølgelig noe grovfôr ved å slakte de på lavere vekter.

Kviger forsvarer nok i utgangspunktet høye fôrpriser dårligere enn melkeku og okser, men kan stå på en fôrrasjon av halm og kraftfôr. Kviger som ikke er drektige fordi de ikke har tatt kalv bør «ryddes» ut av besetningen.

Produksjonsform som løsdrift/båsfjøs, antall fôrplasser i forhold til antall dyr og så videre gir ulike utfordringer i forhold til hvordan en kan spare grovfôr, prioritere grovfôr, tildele flere kraftfôrslag og halm. Det er viktig å finne løsninger som passer for seg.

Likviditet

Fôringskostnadene blir betydelig høyere i året som kommer og dekningsbidraget blir følgelig vesentlig lavere. Eksemplet i tabell 2 viste en reduksjon på 300 - 400 000 kr. Hvis de faste kostnadene blir uforandret og renter og avdrag blir de samme, så blir det litt enkelt sagt 300 - 400 000 kr mindre «å leve av». Det er ikke ubetydelig! Kanskje har en ikke likviditet til å betale de økte kraftfôrregningene eller regningene for innkjøp av grovfôr og transport. Det er svært viktig å ha dialog med din bankforbindelse. Mange vil rimelig enkelt få avdragsutsettelse et år grunnet denne ekstraordinære situasjonen. Kanskje er det behov for tilleggskreditt? Kanskje er det mulig med en refinansiering av eksisterende banklån med pant i gården – gårdskreditt og lignende kan være en god løsning i denne sammenheng. En må også ta stilling til om en skal legge planlagte investeringer på is. En bør også se på om det er mulig å kutte noe vedlikeholdskostnader og kun utføre det som her helt nødvendig. Hvis den økonomiske situasjonen er trang fra tidligere er det nå viktig å ta tak i dette og sammen med regnskapsfører, økonomirådgiver og bankforbindelsen forsøke å finne både kortsiktige og langsiktige løsninger.