Reportasje
Nordnorsk trevirke og stor egeninnsats

Vi har spart millionbeløp på løsningen!

Jenny Johnsen Tande og Fred Tore Fagereng har satset i overkant av seks millioner på nytt fjøs i tre.

Terje Olsen

Frilansjournalist

Tekst og foto

terje.olsen@merennhjerne.no

Melkeproduksjonen i Vesterålen er noe ­redusert de siste ti åra. Antallet produsenter i Vesterålen Produsentlag er redusert fra 56 til 34. Men snittproduksjonen pr. bruk er økt med ca. 54 000 liter. Det er ingen grunn til å se svart på utviklingen i Vesterålen i Nordland.

Unge bønder bygger nye store lausdriftfjøs. Buskap har besøkt ett av disse på Fagerbakken i Bø kommune. Der har Fred Tore Fager­eng og Jenny Johnsen Tande satset i overkant av seks millioner. Fjøset er bygget i tre. Her er det ikke stål og sandwich. Bøndene hevder at tre åpnet for stor egeninnsats og reduserte lånebehov. – Vi har spart millioner på denne løsningen. Først og fremst fordi vi kunne gjør så stordel av arbeidet sjøl, sier Fagereng.

Treverket er hundre prosent nordnorsk. Det er tettvoksen gran fra Hattfjelldal lengst sør i Nordland. Hver eneste stamme er valgt av Allskog og skjært i riktige dimensjoner av Susendalen Bygdesag i Hattfjelldal.

Trebygg er svært klimavennlige

I 2010–2012 gjennomførte Landbruks- og matdepartementet og Innovasjon Norge et treårig prosjekt «Landbruksbygg i tre». De hadde Nortura, Tine, Gjensidige, NHO og Tretorget Hedmark med seg. Prosjektet ble gjennomført med flere pilotutbygginger med løsninger for melkeproduksjon, ammeku og sau.

Prosjektet konkluderer med at trebygg er særdeles klimavennlige og at trefjøs gir viktige klimabidrag til neste generasjon. Én kubikk konstruksjonstre binder to tonn CO2. Til eksempel binder et fjøs på 5x48 meter 400 tonn CO2. Om alle landbruksbygg blir satt opp i tre vil det utgjøre 10 prosent av det nasjonale klimamålet heter det i prosjektrapporten.