To dramatiske hendelser endret livet

Faren Odd Åke døde brått ei natt i 2010. Nye planer måtte legges. Lillebror Ørjan overtok drifta av heim­gården, og Fred Tore og Jenny drev gården på Lynghaugen videre med planer om nytt fjøs og samarbeid i framtida.

Men så ble lillebroren rammet av alvorlig sykdom i 2014 og ny løsning måtte etableres. Dette førte til at Fred Tore og Jenny forpakta i 2017 og kjøpte gården i 2018.

Driftsplan og byggeprosjekt

Fred Tore var rådgiver i Tine og hadde Lofoten og Vesterålen som sitt kjerneområde, pluss oppdrag i andre deler av Nord-Norge, da de begynte planleggingen. Utbyggingsprosjektet på Fagerbakken er bygget rundt en driftsplan laget av Solfrid Pedersen i Tine Råd­giving. Driftsplanen ble lagd sammen med planene om et fjøsbygg i tre. Da fikk de et resultat Fred Tore og Jenny mente var til å leve med for dem og de to barna i familien.

– Bø kommune var positive og ga oss en halv million i kjøpestøtte for gården, og Innovasjon Norge var veldig positive. De innvilget 1.5 millioner i tilskudd. Innovasjon Norge mente prosjektet ble for godt til å si nei til da de skulle gi oss et råd, forteller Fred Tore. – Vi fikk høre at dette var et «sikkert prosjekt».

Fikk planene av medstudenter

At det ble et bygg i treverk skyldes mest at to av hans medstudenter på NMBU på Ås hadde utviklet slike løsninger. Fred Tore fikk anledning til å benytte disse tegningene og beregningene. De ble underlaget i alle deler av gjennomføringen helt fra søke-­prosessen.

Han rettet forespørsel til flere sagbruk for å finne riktig leverandør av materialene. Han endte med Susendal Bygdesag i Hattfjelldal kommune i Nordland, som eies av de fire bøndene Terje Daleng, Bjørn Bråthen, Kai ­Bolstad og Tore Skundberg.

Fred Tore Fagereng fikk sendt tre trailerlass med trevirke fra Susendal. Materialkostnadene var ca. 300 000 kroner for alt trevirket, skjært i dimensjonene 10x10 tommer, 2x6 tommer, 3x8 tommer pluss tomsbordene til bordkledningen.

Resten av kostnadene på vel 6 millioner er i-mek., grunnarbeid, betong, tak­plater, el-installasjon og rørleggerarbeid.

Varmt nok

Grunnarbeidene er som for alle andre fjøs. I enden av betongplata la Fagereng inn en gjødselkum på 100 kubikkmeter. Den er konstruert så stor at det er god plass til å røre gjødsla og tømmes over i storsiloen på 1200 kubikkmeter én gang i måneden.

I kummen er det også gjort plass til kjettingdraget for Stranko gjødselskrape.

– Jeg valgte en slik løsning for å redusere kostnadene. Dette er en enkel, driftssikker sak som lite kan gå galt med. Den fungerer veldig bra! Hvis vi skulle gått for robot måtte vi ha spalter i hele eller deler av arealet, alt etter hvilken robot som man velger. Det hadde blitt dyrere med mer betong og spalter. I tillegg er gjødselroboter dyre i innkjøp, og jeg registrerer mye feil rundt om hos de som har dem. Strankoanlegget er veldig enkelt å holde i drift, sier Fred Tore.

Det nye fjøset er et kaldfjøs med naturlig ventilasjon. Mønekammen er løftet og i bordkledningen er annethvert bord gjort kortere for å fungere som ventil. Taket er kledd med stålplater med et spesielt belegg som hindrer kondensdannelse.

– Vi la inn varme i betonggulvet i r­obotrommet. Den kunne vi slå av sist ­vinter fordi det aldri holdt aldri lavere enn fem grader. Og fjøset vårt ligger «luftig» til her på Fagerbakken. Vi har havet rett ut. Det gir ikke samme ­bitende kulde som inne i landet. Selv med snøstorm har dette gått bra.

Logistikken

På Fagerbakken er det store beitearealer nært fjøset. Dyra har inn-/utgang rett ved siden av robotrommet. Melkeroboten fra Lely er plassert i enden i eget rom. Gjennom dagen kan de altså komme fra beitet og gå rett inn i roboten uten å måtte gå gjennom hele ­fjøset først.

Om datainformasjonen avdekker ­uregelmessigheter ved ei ku blir den ledet inn i sykebingen ved siden av robotrommet. Den får ikke anledning til å gå inn i storfjøset før forholdene er avklart. Overvåkingskamera følger alle bevegelser døgnet rundt i sykebingen og kalvingsbingen. Aktivitetsmålere på alle dyr bidrar til god oppfølging av hvert individ både i forhold til utsjalting og ikke minst for å finne riktige insemineringstidspunkt og derved best mulig seminresultat.

Lely kraftfôrautomat er plassert midt i fjøset og bonden har valgt å blåse kraftfôret inn i storsekksiloen inne i fjøset.

– Det var et bevisst valg å si nei til stål kraftfôrsilo på utsiden. Det skyldes både kostnader og klimaforhold.

– Men vi burde investert i to slike siloer. Da kunne jeg hatt to fôrslag i huset, sier bonden. Tankrommet er romslig og det er satt inn en større tank enn behovet i dag. – Vi må tenke at produksjonen her skal øke med åra! sier Fagereng. – Grovfôret kjører vi med bobcat ut i rundballer som vi river underveis. Dette fungerer flott. Vi har fôrbrett tilpasset det maskinelle ut­styret vi benytter.

Også innredning i tre

Fjøset har 64 liggeplasser. I mange fjøs med trevegger er det likevel innredning i stål. Men ikke i dette fjøset. Fagereng valgte å snekre også båsskillene.

– Vi ble advart med påstander om at dette ble for svakt og at tunge dyr lett ødelegger båsskillene ved å snu seg eller presse seg inn ved andre dyr. Men så langt har dette gått bra hos oss. Og dersom noe skulle bli ødelagt er det enkelt å reparere treverk, sier Fred Tore.

Alle fjøs utsettes for møkksprut og annet som krever rengjøring. I dette bygget er alt treverk behandlet med olje opp til to meters høyde. Dette for at høytrykksspyleren skal fungere som på andre materialer. Så langt er Fager­eng fornøyd med hvordan dette fungerer selv om han erkjenner at det ikke fullt ut er prøvd ut som løsning.

Tilrettelegging

Da Jenny og Fred Tore skulle realisere drømmen og materialene var bestilt, ble det også klart at lillebror Ørjan skulle være byggeleder og hvilket arbeidskraftbehov han hadde. I tillegg til seg sjøl og avløserne leide Fred Tore inn to nabobønder som ekstra arbeidskraft. Han investerte også i nødvendig verktøy i form av motor­sager og boremaskiner.

Motorsagene var spesielt for å skjære de nødvendige dype skårene i bjelkene der to bjelker skulle settes sammen. 12 stålbolter gjennom treverk og jernbeslag er det som holde de sammen. Også stålbeslag og bolter er produsert og kjøpt her i Vesterålen. Fjøset er sju meter høgt i mønet og 17,1 meter bredt.

– Vi starta i juni med planering, forteller Fred Tore. Støping og teknisk tilrettelegging. I oktober var grinda oppe og i november var taket lagt ferdig. I mars tok vi fjøset i bruk. Byggetida var ikke lang med tanke på alt arbeidet vi sjøl utførte. Jeg vet at ferdigfjøs fra store leverandører kan bli satt opp på noen uker når grunnarbeidet er ferdig. Treverk åpnet for stor egeninnsats, og vi har fått et rimeligere fjøs.

Nybaka

Som om ikke dette er nok for det unge paret: I 2016 kjøpte de to den nedlagte butikken en kilometer fra gården. Der har Jenny sjefsoppgaven for bakeriet «Nybaka». Nå er det et fullverdig bakeri med kafé og utsalg. «Nybaka» selger det meste over disk, men leverer også på bestilling. Omsetningen er allerede passert millionen. Dette finnes ikke tall for hvor mange kanelsnurrer og anna ferskt bakverk som ble servert under bygginga. Men tallet er høyt! Og alle kaffepauser var vel fortjente!