Fôringsstrategi avhengig av grovfôr

Drift og veiledningen må tilpasses de rådende forhold, og praksisen fra tid­ligere år må revurderes. Hvilken fôringsstrategi som bør velges for kviger utover høsten og vinteren vil være avhengig av tilgangen og kvaliteten på grovfôret, og hvilken tilvekst dyra oppnådde på beite i sommer. Ved fôrmangel vil innblanding med ammoniakkhalm være et godt alternativ om riktig type og mengde kraftfôr suppleres. Det kan være fornuftig å utsette insemineringstidspunktet om dyra er for små, alternativt redusere ytelsesmålet for førstkommende laktasjon.

Her følger noen betraktninger om hvordan en bør legge opp fôring av kviger utover høsten etter en beiteperiode. På grunn av årets tørke belyses effekter ved bruk halm. Veiledende fôrplaner for yngre kviger er ikke med, men er nærmere beskrevet i Buskap nummer 1 i år og kvigebrosjyren (se bilde). Det samme gjelder fôrplaner til drektige dyr.

Fôrets næringsverdi

Næringsinnholdet i fôret brukt i beregningene er presentert i tabell 1. Energiinnhold i surfôret varierer fra 5 til 6,5 MJ/kg TS (Nel₂₀). Ubehandla halm har svært lavt energiinnhold og brukes tradisjonelt i fôrblandinger der dyra har nok energi, men mangler vomfyll. Ammoniakkhalm har vesentlig høgere næringsinnhold enn ubehandla halm, og er derfor å foretrekke som fôr ved grovfôrmangel.

Innblanding av ubehandla eller ammoniakkbehandla halm i surfôret vil redusere energiinnholdet og gi mindre råprotein og dermed lavere PBV-­verdier i grovfôrblandinga. Samtidig vil halmen øke metthetsfølelsen, men begrense dyras evne til å ta opp store grovfôrmengder. Alt i alt vil bruk av halm kreve mer kraftfôr med mer løselig protein (positive PBV-verdier). Ulike blandeforhold endrer næringsinnholdet og fôregenskapene. Dersom surfôr med middels energiinnhold blandes med ammoniakkhalm i forholdet 2:1 vil en slik grovfôrmiks i snitt ha et energiinnhold på 5,0 MJ /kg TS (Nel₂₀) i OptiFor. Økes andelen ammoniakkhalm til 1:1 faller energikonsentrasjonene til 4,6 MJ /kg TS (Nel₂₀). Byttes ammoniakkhalmen ut med ubehandla halm vil energikonsentrasjonene gå ytterligere ned (tabell 2). Det er viktig å presisere at energiveriden endres om annet tørrstoffinnhold eller andre ­surfôrkvaliteter benyttes. Det kan også viktig å være klar over at dyrets ­energiutnyttelsen påvirkes av rasjonens størrelse og kraftfôrandel. I de oppgitte tabellene er næringsinnholdet kalkulert under forutsetning av et fôropptak på 20 kg tørrstoff.

Høstfôring av kviger hentet fra beite

Kviger som har tilbrakt sommeren på beite vil i mange tilfeller trenge ekstra energiforsyning etter innsett, som følge av for svak tilvekst i beiteperioden. Dyra får økt fôrutnyttelse og tilvekst etter en periode med underfôring. Dette fenomenet kalles kompensasjonsvekst, og er noe vi kan dra nytte av etter en beiteperiode. Det kan være aktuelt å lage fôrplaner med en ­vektøkning på opptil 1 000 gram/dag i de fire påfølgende månedene om dyra veier for lite ved innsett. Unge dyr er spesielt effektive til å ta igjen tapt tilvekst, men med for stor fôrintensitet utover fire måneder er faren for fett­avleiring betydelig.

Et vesentlig poeng er at en vekst­intensiv periode etter beitesommeren ikke bør planlegges hvis kviga er over 18 måneder. Eldre dyr takler ambisiøs kompensasjonsvekst dårligere. De kan fort bli bare feite om veksten blir større enn standarden for rasen. Er kviga drektig må en innfinne seg med at den trolig kalver på lavere vekt enn anbefalingene om beitesommeren har vært dårlig.

Høg, moderat og lav tilvekst i beiteperioden

De tre etterfølgende eksempler viser hvordan en kan følge opp kvigene etter første beitesommer. Her har dyra vært på beite i den mest intensive vekstfasen mellom 7 og 10 måneder, og tilvekstkravet de kommende 4 måneder etter innsett er satt høgt. Andre aldersperioder kunne vært vist. Det ville gitt litt andre tall, men framgangsmåten er fortsatt den samme. En grovfôrrasjon med kun 5 MJ/kg TS er sjelden reint surfôr, men illustrerer her en fôrresept med halminnblanding.

Høg tilvekst i beiteperioden

I det første eksempelet i figuren har dyra fulgt tilvekstintensiteten som er anbefalt for rasen i beiteperioden. Ved innsett om høsten er det ingen grunn til å legge opp til kompensasjonsvekt. Fôrplanen tilpasses en tilvekst på 800-850 gram/dag utover høsten, og anbefalt insemineringsvekt nås ved 15 måneder. Kraftfôrmengden ­bestemmes etter hvilken grovfôrkvalitet som benyttes. Nedgang i grovfôrets for­døyelighet krever mer kraftfôr og ofte et supplement av proteinkraftfôr for å heve PBV-verdien (proteinkonsentratet er markert med rød skrift).

Moderat tilvekst i ­beiteperioden

Eksempel 2 i figuren illustrerer en ­situasjon med svært gode beiteforhold, men uten bruk av kraftfôr på beite. Ved 11 måneder og innsett er vekta litt lavere enn anbefalt. Kvigene i eksemplet følges opp med en fire måneders intensiv fôringsperiode (1 000 gram tilvekst per dag). Teoretisk vil anbefalt insemineringsvekt nås ved 15 måneder om disse fôrplanene ­følges. Dette er vist med fire alternative kvaliteter av grovfôr. Grovfôr med 6,5 MJ/kg TS vil gi energi langt over anbefalingene. Derfor bør halm blandes inn slik at energinivået kommer ned mot 6,2 MJ/kg TS. Her trengs ikke kraftfôr. På samme måte som i eksempel 1 må det suppleres med kraftfôr ved lavere energiinnhold i grovfôret.

Lav tilvekst i beiteperioden

Med lavere beitetilvekst enn 500 gram per dag, vil minste insemineringsmål på 165 cm ikke nås ved 15 måneder. Eksempel 3 i figuren gir et bilde på dette. Her har kvigene kun vokst 350 gram/dag i beiteperioden. Kvigene er da kun 142-143 cm i brystmål eller ca. 260 kg ved innsett, 11 måneder gamle. Selv med en fire måneders intensiv fôringsperiode (1 000 gram/dag) etter innsett, vil dyra nå anbefalt insemineringsvekt først ved 16-17 måneder. Kalving ved rett vekt og 25-26 måneder er imidlertid et riktigere valg enn å inseminere ei for lita kvige ved 15 måneder. Lavere tilvekst enn det som er vist her forekommer på beite. Kvigene bør da følges opp etter det samme prinsippet, men dyra blir eldre før de når rett insemineringsvekt.

Bruk av halm – lavt energiinnhold

Seint høsta surfôr eller bruk av halm gir grovfôr med lavt energiinnhold. Dette krever store mengder kraftfôr om skissert tilvekst skal nås. Kraftfôrmengden vist i de tre eksemplene skal ikke gi uheldig vommiljø ifølge Optiforberegningene. Det er imidlertid en forutsetning at kraftfôret fordeles på flere måltider. I situasjoner med mindre enn 5 MJ/kg TS i grovfôret (stor halminnblanding), kan lavere vekstintensitet og utsatt inseminering være riktig strategi.

Hver gård bør gjøre egne beregninger

Alle kviger bør måles/veies ved innsett for å fastslå hvordan sommeren har vært. Da kan dyra grupperes etter ­faktisk vekt, og behovet for kompensasjonsvekt vurderes gruppevis før fôrplan beregnes. Evaluer resultatet av kompensasjonsfôringa jevnlig utover høsten. Tilvekstresultater fra beiteperioden vil legge sterke føringer på hva som er riktig valg av kalvings­alder for kvigene ettersom inseminering bør ­styres etter vekt og ikke alder.

I besetninger med kritisk lite grovfôr er ammoniakkbehandlet halm egnet i ­fôrblandinger til kviger. Ta kontakt med lokal fôrrådgiver for å få hjelp til å ­planlegge fôringa utover høsten. Les brosjyren «Godt kvigeoppdrett» for flere detaljer om fôring og stell av kviger.

Figur. Tre eksempler for hvordan kvigene kan fôres etter første beitesommer. Dyra har vært på beite mellom 7 og 10 måneder.

Kraftfôret med svart skrift er standardkraftfôr brukt i alle beregningene. Røde tall angir mengden proteinkonsentrat med positiv PBV-verdi.

Benyttes kraftfôrtyper med avvikende energiinnhold eller grovfôr med en annen fylleverdi vil oppgitt kraftfôrmengde bli annerledes.

Fôrplanen med kun bruk av NH3 halm er ment for ekstreme situasjoner der det er lite surfôr. Ved fri tilgang på NH3 halm (ca 5-6 kg) blir kraftfôrnivået høgt, men teoretisk beregninger tilsier at vombelastningen fortsatt er tilfredsstillende.

Det er viktig at kraftfôret fordeles på flere tildelinger (4 per dag). Reduser kraftfôrmengde eller skift kraftfôrsort om dyra får løs avføring. Dersom NH3 halm byttes ut med ubehandlet halm, blir kraftfôrnivået uheldig høgt og er derfor ikke å anbefale.