Bruk av norsk korn i kraftfôr til drøvtyggere

Vi har over en periode på 10 - 15 år sett en vridning fra kraftfôrblandinger basert på norsk korn, over til blandinger med høgere andel importerte ­karbohydrater. Dette er drevet frem av avdråttsøkning i besetningene og fornøyde kunder. Vi ser imidlertid noen mørke skyer i horisonten da det for tredje året på rad må overlagres fôrkorn fra en sesong til neste. Årsaken til overskudd er økte norske kornavlinger og at det brukes noe mindre norsk korn totalt til drøvtyggere. Dette ­skyldes økt salg av kraftfôr til høge ytelser med høgere importandel.

Når det er overskudd av norsk korn blir det samtidig reduserte kvoter for import av karbohydrater. Dette kan på sikt gi utfordringer i forhold til leveranser, kvalitet og pris på toppyterblandinger hvis vi ikke klarer å øke av­­setning av norsk korn.

Ikke alle trenger importerte karbohydrater

Importerte karbohydrater som mais, betepulp/roesnitter og melasse er ­viktige råvarer i rasjoner til høgtytende kyr og dyr som får en høg andel kraftfôr per dag. Men i en situasjon med begrensede muligheter for import av disse råvarene, er det uheldig hvis mange bruker kraftfôrtyper med mye importerte råvarer til kyr i låg produksjon som får moderate mengder kraftfôr.

Ved moderate ytelser opp til 8 500 kg og godt konservert grovfôr vil en som regel oppnå best resultat, både økonomisk og ernæringsmessig, med mer nedbrytbar stivelse fra kraftfôrtyper basert på norsk korn som for eksempel Formel Favør eller Formel Basis. Fokus på at det er mulig å produsere mer mjølk og kjøtt på norske ressurser må økes.

Norsk korn som kraftfôr­råvare

Bruk av norsk korn (bygg, havre, rug og hvete) bidrar til lett nedbrytbar ­stivelse til vommikrobene. Som kraftfôrråvare har norsk korn en stivelseskvalitet som er en veldig god energikilde for vommikrobene. Det kan forklares ved at stivelsen fra norsk-korn har en nedbrytingshastighet i vomma i størrelsesorden 50 - 60 prosent per time. Til sammenligning har stivelse fra mais en nedbrytingshastighet på under 10 prosent per time. Det vil i praksis si at en i mange fôringssituasjoner får en høgere mikrobeproduksjon ved bruk av norsk korn. Spesielt for kyr på moderate mengder kraftfôr (< 12 kg), der rasjonen fordeles godt gjennom døgnet, kan en oppnå en mer effektiv produksjon av mikrobeprotein. Mikrobeprotein er den største kilden for ­protein som tilføres tynntarmen (AAT). God AAT-forsyning er viktig for optimal produksjon av mjølk (ytelse) og mjølkeprotein. Tilførsel av riktig mengde ­nedbrytbar stivelse som energikilde til mikrobene og at dette er balansert i forhold til mengde nedbrytbart protein, gir en effektiv mikrobeproduksjon. Nøkkelen ved bruk av norsk korn er å gi riktige mengder for å beholde en stabil og jamn pH i vomma.

Blir det for mye lett nedbrytbar stivelse vil vomma bli sur (låg pH). Dette skjer fordi vommikrobene produserer propion­syre når de bryter ned stivelse. Høg nedbrytingshastighet gir økt propion­syreproduksjon per time. Derfor er for eksempel mais en råvare som egner seg i fôringssituasjoner med økt kraftfôrandel, over 12-13 kg per ku per dag. Men i situasjoner med låg kraftfôrandel vil lett nedbrytbar stivelse gi et effektivt vommiljø og en bedre mikrobeproduksjon. Kraftfôrtyper med en del importert mais vil kunne gi for låg vombelastning på låge kraftfôrmengder. Det anbefales gjerne en øvre grense på ca. 12 - 13 kg per ku per dag for kraftfôrtyper basert på norsk korn. Mange tildelinger per døgn (minst fire) og grovfôr med god gjær­ingskvalitet og høgt grovfôropptak er en fordel for utnyttelsen av norske fôrressurser.

Når anbefales kraftfôrtyper basert på norsk korn?

I fôrplaner opp til 8 500 kg mjølk og i kombinasjon med grovfôr som har såpass god kvalitet at en ikke trenger å gi mer enn 12 - 13 kg kraftfôr, vil kraftfôrtyper basert på norsk korn være gunstig både økonomisk og ernæringsmessig. Ved høgere ytelse, og dermed økt kraftfôrandel, kan en med fordel kombinere to typer kraftfôr for å oppnå en høgere andel norske fôrressurser i totalrasjonen. I plan­legging av fullfôrrasjoner (PMR) bør kraftfôret som inngår i miksen ha en høg andel lettløselig stivelse for å sørge for tilstrekkelig mikrobeproduksjon gjennom hele laktasjonen.

Kraftfôrtypene i Felleskjøpet er i ­kontinuerlig utvikling, og dagens kraftfôrtyper som inneholder mye norsk korn, er mer robuste i bruksområdene enn tidligere.

Felleskjøpet tar i bruk ­Scothorst E-Dairy – fôr­vurderingssystem

Felleskjøpet har i mange år benyttet LFU-systemet fra Lantmännen i Sverige i vår rådgivning. Det finnes en rekke gode fôrvurderingssystemer til mjølkeku tilgjengelig i markedet. Felleskjøpet har valgt å ta i bruk E-Dairy systemet fra nederlandske Scothorst, som fôringsverktøy i vår fôrrådgivning. Dette systemet er meget anerkjent og benyttes over hele verden. Felleskjøpet Fôrutvikling har arbeidet i flere år for å tilpasse dette systemet til norske forhold. E-Dairy gir oss et pedagogisk, men samtidig svært avansert verktøy for hvordan optimale fôrrasjoner til mjølkeku på ulike avdråttsnivå skal settes sammen.

Hva kan vi få ut av E-Dairy i daglig fôrplanlegging?

Med E-Dairy får vi inn nye parametere for å vurdere strukturverdien/vom­belastning, der blant annet bufferstoffers virkningsgrad fra kraftfôret, nedbryt­ingsgraden av stivelse og grovfôrets gjæringsprodukter er inkludert. Med Strukto-verdien får vi et bedre bilde av belastningen kraftfôr og grovfôr gir i vomma under gitte forutsetninger. Det vil med andre ord gi oss et bedre bilde av om rasjonen gir låg, høg eller ­optimal belastning i vomma. Med dette nye verktøyet kan vi gi mer optimale råd om bruken av norske fôrressurser.

Økt fokus på grovfôrets AAT-verdi

Den beste kvaliteten har grovfôret på høstetidspunktet. Alt handler om å bevare mest mulig av «høstetids-­kvaliteten» fram til fôret blir gitt til dyra. Ved konservering av fôret frem til stabil tilstand (silo eller rundball) forbruker bakteriene sukker for å produsere syrer som senker pH i fôret.

Denne konserveringsprosessen kan være sterk, moderat eller svak. Sterk gjæring får en ved direktehøsting av grovfôr, uten bruk av ensileringsmidler. Ved sterk gjæring blir det dannet mye gjæringsprodukter/organiske syrer, noe som vil redusere blant annet AAT-verdien i grovfôret. Moderat ­gjæring får en med litt fôrtørking, uten bruk av ensileringsmidler, eller for låg dosering med ensileringsvæske. Lite gjæringsprodukter får en ved god ­fortørking (> 30 prosent tørrstoff) og/eller ved bruk av nok og riktig ensiler­ingsvæske. Oppnås en konservering av grovfôret med en svak gjæring, beholder en mye mer av kvaliteten grovfôret hadde ved høstetidspunktet. Inneholder grovfôret lite organiske syrer kan en forvente høgere fôropptak enn ved sterk gjæring, og det vil passe ypperlig sammen med kraftfôr basert på norsk korn.