Fullspaltebinger til oksene

Oksekalvene flyttes til fjøset på nabogarden når de er 5-6 måneder gamle. Før den tid er Torbjørn opptatt å sette sammen den optimale gruppa som skal være den samme fram til utslakting ved ca 15 måneders alder. Gruppene settes sammen på bakgrunn av størrelse, og ikke alder. Oksene får romslige binger med fem i gruppa i «gammeldagse» fullspaltebinger. Torbjørn mener det er bedre økonomi i det enn å sette inn seks som bingene opprinnelig var bygd for. Han selger heller overskuddskalver til kollegaer til en god pris. Livkalv i god vekst gir gode priser.

Oksene følger da en fôrplan basert på årets grovfôr. I og med at kraftfôrtildeling skjer bare to ganger i døgnet har Torbjørn valgt et kraftfôr som inneholder maxammonbehandlet bygg. Møkka har fin konsistens, og oksene er reine og blanke i hårlaget. I vinter har oksene stått på 4-5 kilo kraftfôr etter at fjorårssesongen ga et grovfôr med lavt energiinnhold og forholdvis høgt råproteininnhold.

Fokus har vært større kviger

Det som er litt artig er at den gode tilveksten og klassifiseringa kommer som følge av fokus på kvigeoppdrettet og at oksene har blitt med i dragsuget.

- Jeg tror knapt fôringsrådgiveren min har vært oppe i oksefjøset jeg, derimot har jeg har hatt utallige gjennomganger på kalv, sier Torbjørn.

Det har vært terpet på management ved kalving og management kalv. Kyrne kalver i egne kalvingsbinger. Navlestrengen til kalven sprayes med jod før kalven flyttes til ei ren kalvekasse. I kalvekassa legges det fiberduk og rikelig med tørr halm. Målet er at det alltid skal stå ei kalvekasse klargjort. Fire liter råmelk umiddelbart er oppskrifta. De påfølgende 14 dagene får kalvene melk to ganger per dag i smukkbøtte. Mengden økes til 9 liter. I tillegg tilbys alltid rent vann og kalvekraftfôr. Torbjørn har fokus på oppfølging hver eneste dag. Fokusområdene er fôringshygiene og å se etter avvikene. Skulle en kalv bli sjuk tas den ut av gruppa og settes i sjukebinge. Torbjørn vurderer å kjøpe en ny kalvefôringsautomat som fôrer både kraftfôr og mjølk. Han savner en automat som tapper ned mjølkemengde etter som kraftfôropptaket øker. I dag fôres kraftfôr på fôrbrett sammen med grovfôr og fôrings­hygiene kan være en utfordring.

God ytelse på førstegangskalvere

Fokus på kvigeoppdrettet har gitt resultater- kvigene mjølker godt. De nærmer seg 7 000 kg EKM. Torbjørn ønsker å jobbe videre med å optimalisere mjølkeproduksjon, og fokus er på grovfôrkvalitet, kvigeoppdrett og fruktbarhet. Han er ivrig på å kjøpe rådgiving og har tiltro til at han har god nytte av dyktige rådgivere på ulike deler av produksjonen. Bonde­yrket er krevende både når det gjelder driftsledelse, arbeidsomfang og å holde fokus på alle detaljer i produksjon. Han innser at han ikke kan være ekspert på alt.

Familiebruket inn i framtida

I Etne kommune er det mange unge som tar over etter driftige foreldre. ­Torbjørn jobbet innen offshore i 10 år før han tok over gården. Selv om han tjente godt og det den gang var en trygg arbeidsplass, var han hele tida klar for å gå inn i landbruket. Som guttunge var han en ivrig hjelper tett i hælene på sin far. Og det rører et pappahjerte når neste generasjon gjør det samme. Torbjørn ønsker at det skal være tid og mulighet til å ta med barna i det daglige arbeidet. Det er slik interessen skapes. Det å ha et team rundt seg med kone, foreldre, en ­dyktig avløser, ja det setter Torbjørn høgt. Daglig legger han til rette for at barna kan være med på kveldsstell sammen med pappa.

Torbjørn er leder i Etne Bondelag. Da han tok over garden ønsket han å lære mer om landbrukspolitikk og dermed var Bondelaget en god læringsarena. Her får han han nok av utfordringer og styret fungerer godt. Et perfekt sted å bruke tid på mener den unge bonden.