Luter i fôrblanderen
Fôrkrisa gjorde at Rolf Øyvind Thune bestemte seg for å prøve ut luting i fôrblanderen. Han har høstet erfaringer, men er ennå usikker på konklusjonen.
Tekst og foto
rlr@geno.no
Rolf Øyvind Thune håper det «smeller i melketanken» når han nå igjen kommer i gang med lutet halm i fôrrasjonen.
Øverst tilsettes lut med traktorskuffe, luteprosessen er i gang på bildet i midten og nederst tømmes halmen på en betongplatting.
Et fagmøte på Kalnes videregående skole om fôrkrisa ble foranledningen til at Rolf Øyvind Thune dro hjem til Rakkestad fast bestemt på å gi fullfôrblanderen ei ny oppgave fra neste dag. Med nytt fjøs som ble tatt i bruk sist november og melkekvote som øker fra 470 000 til 560 000 liter fra nyttår er det en kjempeutfordring med et så elendig fôrår som denne tørkesommeren har gitt oss.
Luting i fôrblander
Rolf Øyvind forteller at han begynte med relativt lite vann (30 – 40 prosent i forhold til halmmengden), men at han har økt til 2,5 ganger så mye vann som halm. Halmen fylles i blanderen, som startes og etter noen minutter tilsettes kaustisk soda med traktorskuffe til 6,5 prosent lutblanding mens blanderen går. Fra start fylles vogna med 500 kg halm og så etterfylles etter hvert som lutingen skrider fram til 1 250 kg totalt. Gradvis skifter halmen karakter og etter 10-12 minutter har halmen blitt veldig lik halm som er dypplutet. Når halmen er ferdiglutet tømmes halmen i ei pølse på en betongplatting der den kan ligge å lufte seg i tre til fire dager før den kan brukes. Rolf Øyvind lager lutethalm for ei uke i slengen, og det tar en to-tre timer.
3 kg TS fra halm
Fôrrasjonen hos Rolf Øyvind Thune består nå av 4 kg grovfôrerstatter (kraftfôr), 3,5 kg raps, 0,5 kg soya, 3 kg roesnitter, 3 kg tørrstoff fra lutet halm, 5,5 kg tørrstoff fra surfôr pluss vitaminer og mineraler. Kyrne får i tillegg fra 0,5 til 6 kg kraftfôr i melkeroboten. Rolf Øyvind forteller at en utfordring har vært at melkingsfrekvensen i robotfjøset gikk ned fra 2,8 til 2,1 da han begynte med mye kraftfôr i kombinasjon med lutet halm. Så skjedde det at han gikk tom for kaustisk soda og måtte bruke ubehandlet halm og da gikk melkingsfrekvensen opp igjen til 2,5.
- Jeg mistenker at det er mye kraftfôr som er noe av årsaken og håper Felleskjøpet kan se på dette med smaklighet på grovfôrerstatteren. Grunnen til at melkingsfrekvensen gikk opp igjen med tørrhalm var litt overraskende, men kan kanskje skyldes at den ubehandla halmen gir vomma mer å jobbe med, undrer Rolf Øyvind.
Det koster
Rolf Øyvind har regnet ut at bare kraftfôret i rasjonen gir en merkostnad 70 – 80 øre pr. melkeliter. Han betaler ca. 10 kr pr. kg for kaustisk soda og med lutkonsentrasjonen han bruker betyr det 65 øre pr. kg halm. I tillegg kommer arbeidet og dieselforbruk til å drive fullfôrvogna. Ammoniakkbehandling koster til sammenligning i størrelsesorden 80 til 90 øre pr. kg halm uten frakt og uten at det er betalt for halmen. Konklusjonen er at lutet halm må gi en effekt på melkeytelsen for at regnestykket skal gå i pluss. Rolf Øyvind forteller at i tillegg til halmen som skal lutes skal han ammoniakkbehandle 40 tonn og bruke 100 tonn ubehandlet. Dårlige kornavlinger har gitt lite halm, og Rolf Øyvind har måtte hentet halm fra til sammen 2 300 dekar.
PS! Like før Buskap går i trykken får vi melding fra Rolf Øyvind Thune om melkemengden ikke gikk opp etter at han igjen begynte å fôre med lutet halm i stedet for ubehandlet.