Spår økt fettbetaling
Framtidsperspektivene for melkeproduksjon og dyrevelferd var hovedtemaer på plenumsdelen av årets EDF-kongress.
Tekst og foto
rlr@geno.no
James Coffyn fra selskapet Gira mente produksjon av A2-melk (melk med annen type kasein) kunne være en mulighet til å hente ut økte marginer.
350 melkeprodusenter fra Europa pluss Canada deltok på den årlige kongressen til EDF (European Dairy Farmers) under mottoet «La oss gå melkeveien sammen». Kongressen ble arrangert i Santiago del Compostela i Garcia-regionen som står for 38 prosent av Spanias melkeproduksjon.
Lite areal
Melkeproduksjonen i Garcia er intensiv med høy avdrått, men areal er en knapphetsfaktor. I gjennomsnitt er det 0,38 dyreenheter pr. dekar (ei melkeku er en dyreenhet). Melkeprodusentene er derfor avhengig av kjøp av fôr, og de færreste har mulighet til å ha kyrne på beite. Årsaken til mangel på areal er sammensatt. Det kan være høye leiepriser og å få kjøpt jord er nesten umulig. Dette fikk vi forklart var knyttet til en kultur der ingen selger jord, men heller sitter på den i tilfelle … Det er mye skog i denne regionen, og hurtigvoksende treslag er en konkurrent til gras.
Bare volum
Siden de fleste meieriene bare betaler for volum, er det ingenting å tjene på fett- og proteinprosenter over standardmelk som er 3,7 prosent fett og 3,2 prosent protein. De fleste bøndene trenger 33–35 eurocent (NOK 3,14–3,33) for å dekke alle kostnader, og det betyr at med dagens melkepris går det ikke mer enn butt i butt.
Lyse utsikter
James Coffyn fra selskapet Gira så optimistisk på det globale melkemarkedet framover. Han trakk fram at Kina igjen satser mer på import av meieriprodukter på grunn av høye kostnader i egen produksjon. Hele Sør-Øst Asia vil få lav vekst i egen produksjon, noe som gir økte eksportmuligheter for blant annet EU. Bare i Kina er prognosen et økt forbruk av meieriprodukter fra 2017 til 2022 på 27 prosent.
Økt fettbetaling
Prisforholdet mellom protein og fett har gått ned og da særlig de siste tre til fire årene. Coffyn forklarte dette med at melkefettets helseeffekter blir vurdert som mer positive, og forbruket av smør og fløte har økt både i EU og USA. Han forventet økt prising av fett framover og viste til at Arla allerede betaler mer for fettet.
Mer øko
James Coffyn fortalte at økologisk melkeproduksjon vokser mye i mange land. Prisen på øko-melk har holdt seg oppe når prisen på konvensjonell melk har gått ned. I 2030 er prognosen 10 prosent øko-melk i «gamle» EU (EU 15). Coffyn mente utfordringen vil bli at når økomelk blir mer vanlig, vil det føre til et press på prisen. Tilsvarende mente han at det ville bli press på merprisen for å produsere melk med GMO-fritt fôr når det blir mer vanlig. 45 prosent av melka i Tyskland produseres allerede uten GMO, i Østerrike er andelen 100 prosent og det er også målet for Arla i 2020.
Dyrevelferd er å gjøre det som er beste for dyra
Jennifer Walker sa dyrevelferdsprogrammer basert kun på det som kan måles ikke garanterer noen framgang.
Jennifer Walker, veterinær og sjef for melkekvalitet i meieriselskapet Danone i Nord-Amerika, mente dyrevelferd handler om å gjøre det som er best for dyra du har foran deg i dag. Det er vitenskapelig bevist at dyr har følelser, og dette er en viktig del av dyrevelferden sammen med naturlighet og fysiske faktorer. Utfordringen er at dyrets følelser er vanskelige å måle, og mange dyrevelferdsprogrammer er basert bare på det som kan måles. Walker kritiserte også upresis språkbruk både i offentlig regelverk og merkeordninger som profilerer dyrevelferd. Ord som «bør» og «tilstrekkelig» er altfor lite konkrete.
Forbrukerne er ikke rasjonelle
Walker mente forbrukerne ikke var rasjonelle i sine holdninger til dyrevelferd, og det må vi avfinne oss med. Av områder forbrukerne er spesielt opptatt av nevnte hun beite og at ku og kalv skilles rett etter fødsel. Tillit og åpenhet er nøkkelen sa Walker, og sa vi må vise forbrukerne at dyrevelferden er bra og hele tiden finne ut hva vi kan gjøre enda bedre.
Klauvtips
Professor Christer Bergsten fra SLU i Sverige ledet en workshop om klauvhelse under EDF-kongressen er her er noen av hans tips:
Gummibelagte spalter og skraperobot er best for klauvhelsen
Ved behandling av klauvsjukdommer betyr bandasjeringen mer enn antibiotika.
Å redde ei ku fra nødslakt på grunn av klauvsjukdom betyr at du kan investere i 300 kvadratmeter med gummibelegg
Koppersulfat er fortsatt mest effektive middel å bruke i klauvbad (men er miljømessig ugunstig)
Det bør være minimum fire meter fra fôrbrett til liggebåsrekke
Med fôringsbåser kan gangarealet skrapes uten å forstyrre kyrne som står og eter
EDF
European Dairy Farmers (EDF) er en forening for framtidsorienterte melkeprodusenter fra hele Europa og Canada. I regionale møter og den årlige kongressen møtes medlemmene for å dele erfaringer og kunnskap om alle aspekter ved melkeproduksjon. For mer informasjon se www.dairyfarmer.net