Fiberkraftfôr kompenserer for manglende grovfôr
Med spesialkraftfôr kan kraftfôrandelen økes til 70–80 prosent av tørrstoffet.
Tekst og foto
rlr@geno.no
Rådet fra Utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling, Leidulf Nordang, er å få oversikt over hva en reelt har av grovfôr så tidlig som mulig. Rundballer kan være vanskelig å bedømme, men de må i alle fall veies, og aller helst bør det tas fôrprøver. Så må en søke råd enten det er hos kraftfôrleverdør, Tine eller NLR. Leidulf Nordang sier at FK har lang erfaring med rådgiving i situasjoner med lite grovfôr. Et uår i Nord-Norge i 1995 med enorme overvintringsskader og kontinuerlig regnvær resulterte i Formel fiber. Et kraftfôr med hvetekli og betepulp beregnet på situasjoner med lite grovfôr i rasjonen.
Forbedringer i fiberkraftfôret
Dagens fiberkraftfôr fra FK (Formel Grovfôrmangel) har ifølge Nordang gjennom årene blitt perfeksjonert, men fiberinnholdet er fortsatt det sentrale. Utover fiber har det kommet inn mer bufferstoff i form av for eksempel natriumbikarbonat (natron) for bedre å balansere pH i vomma og anion-kationbalansen når det gis store mengder kraftfôr. Med dagens blanding nøler ikke Nordang med å anbefale opp til 20 kg i dagsrasjonen. I en situasjon med for eksempel bare 30 prosent surfôr i forhold til normalen kan det gis 2–3 kg halm (helst ammoniakkbehandlet) og opptil 20 kg Formel grovfôrmangel. Med 5 kg tørrstoff fra grovfôr er en da oppe på 70 til 80 prosent tørrstoffet fra kraftfôret. Nordang forteller at mange ser at ytelsen øker med en slik fôrrasjon. For å sikre en høy avdrått kan man kombinere med noe Formel Optimum til kyr i tidlig laktasjon.
Må ha eteplasser til alle
Utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling, Leidulf Nordang, er ikke sikker på at avdråtten går ned i vinter. Erfaringen hos mange er at fôring med høy andel fiberkraftfôr har gitt økning avdråtten.
Leidulf Nordang mener et fôringsregime som nevnt over forutsetter en eteplass pr. dyr. Er det det færre eteplasser og fôrbrettet tømmes i løpet av en time eller to vil lavtrangerte kyr og førstegangskalverne komme til kort. Da mener Nordang en enten må inn med mer halm eller redusere kutallet noe og øke avdråtten i besetningen. Forutsetningen for å slakte noen kyr må være at en har kviger å sette inn neste år, slik at produksjonsgrunnlaget ikke forringes.
Ideelt sett bør også sparsomme mengder grovfôr komme kyr i tidlig laktasjon til gode, men dette er vanskelig å få til i løsdriftsfjøs. Med opptil 20 kg kraftfôr om dagen er det viktig at dette fordeles på minst seks fôringer for å bidra til at vomma ikke kommer i ubalanse. I besetninger med fullfôr bør noe kraftfôr blandes inn i grunnrasjonen, men da må blandingen bløtgjøres slik at kyrne ikke får sortert fôret.
Med mye tørt fôr i rasjonen er det også avgjørende med god tilgang på vann.
Dyr halm
Leidulf Nordang frykter at ammoniakkbehandlet halm i en del områder kan bli dyrere enn kraftfôr på grunn av kostbar transport. De som har svært små grovfôravlinger og ikke kan skaffe halm lokalt trenger noe strukturrikt grovfôr hvis de skal kompensere grovfôrmangelen med mye kraftfôr. Hvis halmen blir uforholdsmessig dyr, kan det være et alternativ at noen med bedre grovfôravlinger selger noe av sitt grovfôr til kraftfôrpris. Den som selger grovfôr kan kompensere med fiberrikt kraftfôr samtidig som den som er i beit for grovfôrfiber får tak i dette.