Opptak av råmelk er livsviktig

Det finnes en rekke bevis for at kalver som har fått for lite råmelk har betydelig økt risiko for sykdom og død. En nyfødt kalv trenger tilførsel av råmelk med immunkomponenter for å få hjelp i kampen mot smittepresset. Kalven har begrenset evne til opptak av immunkomponenter over tarmveggen, og opptaksevnen avtar raskt i tiden etter fødsel. Den er størst de første fire timene etter fødsel og reduseres betraktelig allerede etter 12 timer, og den er borte etter ca. ett døgn.

Perioden 4–6 uker kritisk

Kalven begynner sakte, men sikkert å bygge opp sitt eget immunforsvar etter fødsel, men dette tar tid og vil være til lite nytte de første ukene. Spesielt kritisk er perioden 4–6 uker etter fødsel. Da er immunkomponentene fra råmelken brutt ned og kalven sitt eget immunforsvar er ikke ferdig utviklet. Unngå å flytte ­kalvene eller endre på fôret i denne perioden. Kalven sitt eget immunforsvar er ikke godt nok før ved 6 ukers alder.

Hvite blodceller sin rolle i immunforsvaret

Hvite blodceller inneholder ikke farg­ede molekyler, og det er derfor de har fått navnet sitt. De bruker blodet til transport gjennom kroppen, fra ­produksjonsstedet og til steder der en betennelse har oppstått. Årsaken kan være infeksiøs, det vil si forårsaket av bakterier, virus, parasitter eller sopp. Den kan også være ikke-infeksiøs, forårsaket av for eksempel traume, varme eller kulde. Hvite blodceller reagerer raskt og transporteres i stort volum til betennelsesområdene, og dette ­danner en effektiv bekjempelse av inntrengende organismer. De ulike typene hvite blodceller har spesialiserte ­funksjoner i kroppens immunforsvarssystem. Disse funksjonene er alle ­nødvendige for at kroppen skal ha et fullverdig immunforsvar.

Feltforsøk utført i Norge

Feltarbeidet startet høsten 2015 og var ferdig januar i 2016. Det har foregått hos tre store melkeprodusenter i Nord-Trøndelag. Det ble tatt ut blod­prøver av 50 kalver i alderen 0–6 uker (0-42 dager). Det er tatt ut blodprøver av samtlige kalver på dag én, etter inntak av det første målet med råmelk. Deretter ble kalvene prøvetatt en gang i uken i seks uker. Totalt ble det tatt ut 331 blodprøver. I feltarbeidet ble også råmelken undersøkt. Kvaliteten ble målt ved hjelp av et digitalt refraktometer. Opplysninger om mengde råmelk som ble gitt ved første mål, og hvor raskt første mål ble gitt ble innhentet fra skjema utfylt av røkter. Disse dataene ble brukt for å se om mengde råmelk og rask tildeling hadde innvirkning på antall hvite blodceller hos kalven.

Resultatene viste at normalverdien av hvite blodceller hos kalv i alderen 0–6 uker (42 dager) ligger på 5 – 15 x 10⁹/liter (se figur 1). Det ble funnet en sammenheng mellom hvor raskt råmelk ble gitt etter fødsel og antall hvite blodceller som var i blodet hos kalven. Videre fant vi at ­kalver født fra 2.kalvere hadde vesentlig høyere konsentrasjon av hvite blod­celler i blodet enn andre kalver.

Viktigere enn først antatt

De hvite blodcellene som er overført via råmelk spiller muligens en viktigere rolle enn først antatt. Andre studier viser at overføring av hvite blodceller gjennom råmelk har en innvirkning på immunstatusen til kalven. Et studium fra 2007, hvor 15 kalver ble delt inn i tre grupper med ulik fôring; 1) fersk råmelk, 2) frossen råmelk, og 3) råmelk hvor de har fjernet de hvite blod­cellene, konkluderte med at overføring av hvite blodceller fra kua kan være en viktig faktor i råmelk som gir immunbeskyttelse hos kalvene de første ukene, og de ser ut til å ha en videre direkte effekt på respons mot infeksiøse agens sju dager etter inntak. Resultatene fra det nevnte studiet ­indikerte også at alle kalvene fikk overføring av IgG (antistoff) fra moren uten hensyn til hvordan råmelken var behandlet. Dette bekrefter det vi allerede vet om at det ikke er forskjell i mengde IgG mellom kalver som får frossen versus fersk råmelk. Det som derimot var forskjell var at verken den frosne råmelken eller den cellefrie råmelken var tilstrekkelig til å overføre den observerte forbedringen i respons til de infeksiøse agensene. Dermed er det bare den ferske råmelken fra mor som gir denne effekten på immunsystemet.

En lignende studie viser mye det samme. I den studien brukte de ti holsteinkalver og fôret halvparten med fersk hel råmelk fra mor og den andre halvparten råmelk fra kua hvor de hvite blodcellene var fjernet. Her viser resultatene at overføring av mors hvite blodceller via råmelk har stor innvirkning på kalvens spesifikke immunsystem. Kalvene som drakk råmelk med hvite blodceller viste god respons mot infeksiøse agens, mens kalvene som fikk cellefri råmelk ikke utviklet tilsvarende respons før etter to til tre uker etter inntak av råmelk

Følg anbefalingene, kalven er fremtiden i fjøset!

Det finnes mange gode råd og retningslinjer når det gjelder råmelksfôring, men likevel varierer immun­statusen hos spedkalver mye, både innen og mellom besetninger. Den mest kritiske perioden i kalvens liv er det første levedøgnet. Det er derfor viktig å ha gode rutiner rett etter fødsel for å sikre kalven en god start på livet. Det er viktig at kalven fortest mulig får tildelt råmelk av god kvalitet for å styrke immuniteten. Energiinnholdet i råmelka skaper også mye varme ved forbrenninga, og hjelper kalven til å holde kroppstemperaturen.

Ved flaskefôring bør melka varmes opp til 40 °C, fordi temperaturen synker noe før og under drikkingen. Råmelka gis gjennom en smokk med relativ liten åpning. Kalven bør få minimum tre til fire liter kroppsvarm råmelk så snart som mulig etter fødsel, helst innen to timer. Virker kalven fortsatt sulten, tilby mer råmelk. Bruk all råmelk fra det første målet før det brukes annen råmelk. Innholdet av antistoffer i råmelka reduseres betraktelig i de senere målene. Mengden av antistoffer er allerede halvert ved det andre målet.