Noen høydepunkt

Når Knut Røflo blir bedt om å trekke fram noen høydepunkter fra 25 år med innovasjoner, kommer han først med to eksempler fra klimaområdet.

– Felleskjøpet er eneste selskap sammen med svenske Lantmännen – så langt jeg vet – som deklarer klima­avtrykk på alt kraftfôr. Dernest har vi lansert tilsetningsstoffet Agolin som reduserer klimagassutslippene med 15–20 prosent CO₂-ekvivalenter pr. kg kjøtt og melk. Effekten er dels en reduksjon av metanproduksjonen i vomma og dels en bedring i fôrutnyttingen.

15–20 prosent reduksjon i klimagassutslipp er nesten for godt til å være sant, og Knut Røflo understreker at de ikke lanserte dette tilsetningsstoffet, utviklet av et sveitsisk selskap, før de var sikre på at de hadde solid nok dokumentasjon på effekten fra vitenskapelige studier og store forsøk. Nå er Agolin inne i alle kraftfôrblandingene til drøvtyggere.

– Klima er viktig både for enkeltbruk og for nasjonen, og reduksjon av klima­gassutslippene fra landbruket er en viktig del av legitimitetsarbeidet for næringa, sier Knut Røflo før han med et hjertesukk tilføyer at han synes det er trist at drøvtyggerne blir hengt ut som klimaverstinger når de egentlig er en del av løsningen. – Det glemmes at drøvtyggerne omdanner biomasse som ellers ikke ville hatt noen verdi til fullverdig mat, og det er vanskelig å se hvordan verden kan forsynes med ­protein uten drøvtyggere.

Smørkrisen ga bedre ­styringsverktøy

Direktøren i FK Fôrutvikling trekker også fram utviklingsarbeidet som ble gjort i kjølvannet av smørkrisa i 2016. Resultatene har vist at det gjennom avl og fôring er mulig å forene topp fett- og proteinprosent med høy avdrått og høy grovfôrandel.

– Vi har skapt oss en cockpit-posisjon der vi på en presis måte kan styre fett- og proteininnholdet etter varierende markedsforhold. Dette har også gjort næringa mer markedsrettet.

Små justeringer hele tiden

Hele formelsortimentet ble fornyet i 1997/98, og Knut Røflo forteller at det skjer en kontinuerlig justering av bland­ingene ettersom ny kunnskap kommer til. Gjennom et år kan det være opp mot 100 justeringer, for å forbedre produktet og tilpasse det til endringer i råvarene som inngår.

Framtidas fôrutvikling dreier seg om lønnsomhet for bonden

På spørsmål om hva som vil være i fokus for fôrutviklingen trekker Knut Røflo fram at det europeiske melkemarkedet er deregulert og vi er omgitt av en geografisk halvmåne av nasjoner som har bestemt seg for å være de mest effektive til å produsere melk i verden. Dette vil skape et press mot Norge og økt effektivisering.

– Visjonen om et landbruk over hele landet er ikke realistisk uten melke­produksjon med utgangspunkt i norske grovfôrressurser. Men vi må produsere melk og storfekjøtt så effektivt vi kan uten å sette helse og dyrevelferd i spill. Dette vil vi ikke klare uten sterke forskningsmiljøer og næringas satsing på kunnskapsutvikling vil være helt avgjørende.

Klima vil blir en utfordring, men Knut Røflo understreker at det ikke bare dreier seg om metan. Det vil bli stilt strengere krav til fosfor- og nitrogen­effektivitet og til å optimalisere hele produksjonen i et kretsløpstankesett. Grovfôrressursene blir sentrale, og Røflo mener det er enormt mye å hente på bedre avlinger og høyere kvalitet. Heldigvis er det slik at det ­lønner seg å være flink i grovfôrdyrkinga, og den gode agronomen vil aldri bli avleggs.

Noe import nødvendig

For å lykkes med framtidas fôrutvikling mener Knut Røflo det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig.

– Vi må både utvikle de råvarene vi har og forsøke å utvikle nye slik prosjektet Foods of Norway arbeider med. Sam­tidig må vi forholde oss til at Norge er et lite land med en åpen økonomi. Vi må passe oss for å gjøre tilpasninger som medfører at vi ikke klarer å optimalisere produksjonen. Noe av det vi lager må være basert på import, men vi skal gjøre det på en skikkelig måte.

Knut Røflo er stolt av at fôrindustrien har bidratt til at eksportører for eksempel i Brasil har fått på plass sporingssystemer og bærekraftssertifisering. GMO-frie råvarer i fôret er ikke noe problem å skaffe, men det koster mye penger. I den saken slår Knut Røflo fast at det er bøndene som må ha siste ordet. Bøndenes valg må være faktabasert, men må også ta hensyn til forbrukernes holdninger.

Fôr fra sagflis langt fram

Vyene om å produsere fôr av trevirke er forlokkende toner med tanke på utnytting av norske ressurser, men Knut Røflo heller kaldt vann i blodet på de største optimistene. Han peker på to hovedutfordringer. Den ene er å få til en lønnsom strøm fra flis til produkter. I tillegg til fôr vil det komme ut en rekke biprodukter som en må finne lønnsom anvendelse for. I tillegg er prosesskostnadene for høye. Men selv om en slik produksjon ikke gir lønnsomhet med dagens priser på protein, er det viktig at det arbeides med slik spørsmål slik at vi følger med på ­kunnskapsutviklingen. På sikt er Knut Røflo sikker på at proteinprisene vil stige vesentlig med tanke på at for­bruket vi øke. Globalt står matproduksjonen foran enorme utfordringer.

– Da jeg ble født i 1969 var det knapt fem dekar dyrket mark pr. person i ­verden. I min tid har dette snart blitt halvert og jeg lurer på om vi får en ny halvering før jeg blir pensjonist. Da er det uklokt hvis vi ikke gjør oss i stand til å produsere mat på egne ressurser.