Krisehåndtering

Årets ekstremsommer som rammet store deler av landet gjør at mange må kjøpe mye fôr. Prisen kan bli høy, men kalkylene viser at fôret må bli svært dyrt før det er lønnsomt å redusere produksjonen.

På kort sikt må alt settes inn på å håndtere fôrkrisa så godt det lar seg gjøre. Det viktigste den enkelte kan gjøre er å skaffe seg en oversikt over grovfôrressursene en rår over og dernest rydde opp i besetningen. Det gjelder å spare vedlikeholdsfôr til dyr som betaler lite for seg, enten det er kyr som uansett er planlagt slaktet av ulike årsaker eller okser med dårlig tilvekst. Mange kan nok også justere ned kvigeantallet uten at det går på bekostning av nødvendig rekruttering.

……viser at det kan betales nærmere 7 kroner fôrenheten for grovfôr før det lønner seg å redusere kutallet i besetningen.

Beregninger viser at det kan betales nærmere 7 kroner fôrenheten for grovfôr før det lønner seg å redusere kutallet i besetningen. Reduksjon av produksjonsgrunnlaget må derfor være siste utvei. For næringa som helhet er det også viktig å komme gjennom denne innefôringssesongen med minst mulig ubalanser i markedet.

Resepten for å opprettholde produksjonen av både melk og storfekjøtt er å erstatte manglende grovfôr med spesialblandinger av kraftfôr tilpasset en slik situasjon. Slikt kraftfôr kan utgjøre helt opptil 70 – 80 prosent av fôrrasjonen på tørrstoffbasis. Utfordringen er at det kreves et minimum av grovfôrfiber i en slik rasjon. Med kostbart grovfôr/halm og store kraftfôrregninger kan likviditet bli den største flaskehalsen for å opprettholde produksjonsvolumet.

Klimaforskningen forteller at vi går ei framtid i møte der ­vekstsesonger med ekstreme værforhold blir langt vanligere. Da må vi samle erfaring og utvikle løsninger som kan gjøre oss bedre i stand til å tåle slike svingninger.

Halmen er en stor og viktig ressurs som i må tas vare på til fôr og i enda større grad behandles for å øke fôrverdien. En del prøver i år ut luting i fullfôrvogner, og det blir spennende å oppsummere erfaringene. Halmens begrensning er lite næringsinnhold og kostbar transport. Det er først og fremst som fibertilskudd at halmen har sin misjon til høytytende melkekyr, og da er det klare begrensninger for hvor mye den kan koste.

Siden kraftfôret er det billigste fôret som kan kjøpes i år som dette, kan omfordeling av surfôret være en vei å gå i områder langt fra halmressursene. Bønder med svært små avlinger kan tilby ­bønder i området med bedre avlinger en god pris for å få overta noe av surfôret. Selger kan ­kompensere med å kjøpe spesialkraftfôr og gå i pluss og kjøper får nok fiber til å balansere store mengder kraftfôr i rasjonen til en lavere pris enn halm.

Lengre vekstsesong i kjølvannet av klimaendringene kan også åpne for bedre utnytting av kornarealene. Forutsatt tidlig høsting av kornet kan arealet sås til med korn for ei avling med grønnfôr eller for eksempel raigras for en sen slått. Her ligger det muligheter for samarbeid mellom korn- og storfebonde.

På sikt gjelder det å bli mest mulig robust for sesongvariasjoner. Avlingsskadeordningen representerer et viktig sikkerhetsnett, og i år fikk vi også ei krisepakke på 525 millioner for ytterligere kompensasjon. Men aller viktigst er det at det sikres en økonomi i næringa som gjør det mulig både å investere i ­skadeforebyggende tiltak som vanningsanlegg og grøfting og bygge opp en buffer for å tåle et kriseår.