Krever likviditet

Å nå målsettingene med veldig lite egenprodusert grovfôr kan være ­kostbart og vil kreve likviditet til nødvendige innkjøp av mer kraftfôr og nødvendig grovfôr. Søk avlingsskadeerstatning og snakk med banken din om situasjonen. Alternativet, å slakte kyr og redusere produksjonen, vil koste langt mer på lang sikt. Det vet banken, alle kjenner til den vanskelige situasjonen mange melkeprodusenter nå befinner seg i. Du trenger ikke ­stålsette deg for å argumentere for at du ønsker å opprettholde produksjonsvolumet og sikre inntekten også på lang sikt.

Du trenger ikke like mye grovfôr som i et normalår

Når man ser over lagerbeholdningen etter årets høstesesong, er det lett å tenke at man må skaffe like mye grovfôr som i et normalår. Dette er en opp­fatning som bør endres rimelig kjapt. Vi har forsøkt å sette opp noen punkter du bør tenke igjennom før du planlegger innkjøp. Dette er ment som enkle avklaringer nå i første omgang, finjusteringa får komme etter hvert…

God dyrevelferd og fysio­logisk akseptabel fôring

I en krisesituasjon kan vi tillate oss å planlegge fôrrasjoner som ligger langt utenfor det vi vanligvis regner som ønsket forhold mellom kraftfôr og grovfôr. Enkelte må nok måtte endre nokså mye på fôringsopplegget sitt og vil oppleve å gi kyr som melker en del helt opp mot 18–20 kilo kraftfôr.

Da er det viktig å tenke på at dette ikke er «vanlig» kraftfôr men spesielt fiberrikt kraftfôr som har helt andre egenskaper enn de vanligste kraftfôrtypene hvor kornstivelse utgjør en stor andel.

Husk å følge ekstra godt med på samtlige dyr. Ikke alle tåler slike ekstreme fôrrasjoner like godt. Dersom enkeltdyr viser tegn til nedsatt vomfunksjon, trivsel og produksjon, må rasjonen justeres raskt. Fysiologisk akseptabel fôring handler om å ivareta kyrnes dyrevelferd.

Ekstrem fôring gir økt risiko

Har du fått veldig lite grovfôr og må vurdere store endringer av fôringa, bør du tenke igjennom en del faktorer av betydning for resultatet. Følg ekstra nøye med på dyra, produksjonsresultatene, helsetilstanden, fruktbarheten. Lite grovfôr i rasjonen stiller krav til fôrtildelinga av både kraftfôr og grovfôr;

• Utstyr for automatisk kraftfôrtildeling en stor fordel

• Har utstyret kapasitet nok, alternativt må det fôres hyppigere

• Fôrblander som kan lage en homogen blanding av både grovfôr, halm og kraftfôr vil være en fordel

• Er det eteplasser nok til samtlige dyr, ellers vil restriktiv grovfôrtildeling by på problemer!

• Hvordan er miljøet i flokken, taperkyr, lav grovfôrandel gjør at dyra ikke ut­nytter opptakskapasiteten (lav ­fylleverdi i kraftfôr), kyrne vil bli utilfredse

• Følg nøye med på holdutviklinga i besetningen

• Er vanntilgangen god nok - mye ­kraftfôr og luta halm i tillegg øker vannbehovet

• Vær spesielt obs ved lave grovfôrmengder i robotfjøs med tanke på kutrafikk

Du må være forberedt på å bruke mer tid i fjøset enn i en normalsituasjon! Man har ikke de samme fordelene godt og rikelig med grovfôr i rasjonen gir!

Halm og halmbehandling

Halm finnes i mange varianter og høstet under ulike værforhold. Om det er havre, bygg, hvete, rug eller frøhalm av timotei, engsvingel eller raigras er av mindre betydning. Til mjølkekyr skal halmen som regel tjene som ekstra fibertilsetning i rasjoner med høy kraftfôrandel. Næringsinnholdet får dermed minimal betydning, det sørger kraftfôret og ­surfôret for. Det er mer viktig at halmen er av god hygienisk kvalitet uten mugg og sporer og uten risiko for å få med frø av floghavre eller hønsehirse på lasset.

Tørr halm

Mange som ikke er så vant til å bruke halm i fôring av melkekyr tror kanskje at halmen må være behandlet for å kunne brukes til kyrne. Dersom værforholdene under innhøstinga tillater det, kan halmen høstes lagringstørr på jordet uten risiko for varmgang og mugg. Som ekstra fibertilskudd vil ubehandla halm være billigere og fungere like bra. Det hevdes også at ammoniakkbehandling fungerer dårligere jo tørrere halmen er og at det må tilsettes mer ammoniakk pr. kilo halm for å få ønsket lutingseffekt.

Ammoniakkbehandling

Er det risiko for at halmen er for fuktig og vi skal bruke en god del av den til ungdyr, er ammoniakkbehandling en vanlig brukt metode. Effekten av å ­tilsette enten urea eller ammoniakk er at ligninet som beskytter cellulosen i halmen brytes ned. Dette øker for­døyeligheten noe i forhold til ubehandla halm. Hvor mye vil avhenge av type halm, vanninnholdet og hvor mye ammoniakk som tilsettes.

Ammoniakkbehandling kan utføres på ulike måter;

1. Ureatilsetning: En blanding av urea og vann tilsettes direkte under pressing ved hjelp av samme utstyr som brukes ved tilsetning av ensileringsmiddel ved grashøsting. Urea reagerer sammen med fuktigheten og enzymer i halmen og danner ammoniakkgass som virker omtrent som tradisjonell ammoniakkbehandling. Metoden egner seg best ved vanskelige høsteforhold der halmen må pakkes inn på grunn av fuktighet. Pressing og ureatilsetning kan med fordel skje umiddelbart etter tresking. Da er enzymaktiviteten størst og effekten blir best. Det er mulig å få kjøpt ferdig oppblanda urea i 1 000 liters IBC-containere, noe som letter arbeidet. Metoden krever god ­pumpekapasitet og store dyser på doseringsutstyret, eventuelt må man kjøre sakte med halmpressa.

2. Pølsepakkemetoden: Brukes under gode høsteforhold hvor halmen er pressa rimelig tørr og blir behandlet etter noen dager. Ballene samles sammen før de tilsettes ammoniakkgass via dyser på rundballe­spydet som brukes når ballene plasseres på maskinen som pakker ballene sammen i en lang pølse. Dermed spares en del plast, ­sammenlignet med å pakke ballene enkeltvis.

3. Behandling av baller pakket enkeltvis: Benyttes når det er usikkert når ammoniakkbehandlinga kan skje og høsteforholdene er usikre så halmen er fuktig. Metoden brukes der det er lange avstander mellom oppdragsgiver og entreprenør. De ferdig pakka ballene stables gjerne om og stikkes med ei kran påmontert en lastebil med ammoniakktank.

4. Behandling av hel stakk pakket sammen: Det er en løsning som passer best når halmen er tørr ved pressing og kan stables sammen i en stor stakk dekket godt med plast helst både over og under slik at ammoniakkgassen holdes inne og kan reagere med halmen. Brukes helst ved bruk av firkantballer som er lette å stable.

Luting

I år som i år kommer gamle metoder til heder og verdighet igjen. Det er imidlertid viktig å presisere at luting er arbeidskrevende og kostbart, så man må vurdere det opp mot bruk av tørr halm eventuelt kjøp av annet grovfôr. Det er først og fremst i områder hvor tilgangen på halm er god og i fôringssituasjoner hvor halm vil utgjøre en relativt stor andel av grovfôret i rasjonen, at luting kan være en nyttig metode. Vi anbefaler ikke særlig mer enn at 4 kg TS eller maks 50 prosent av grovfôret (TS) i rasjonen er luta halm. Man bør også helst ha et temperert rom til lutinga om vinteren.

Dyppeluting: Var en relativt vanlig metode for behandling av halm til fôr i korndistriktene i tidligere tider. Kaustisk soda (NaOH) blandes opp med vann (svartlut) i et lukket kar. Halmballen senkes ned i lutkaret i et par timer, så luten får trekke godt inn i halmen. Etter bløtlegging legges halmen til avrenning slik at overskuddslut får renne tilbake i lutekaret og luten får virke godt, helst i 3-4 dager. Husk å legge en isoporplate eller annet lokk over lutekaret, ellers vil luteffekten avta (avdamping) og det vil kreve mer kaustisk soda. Ved dyppeluting av halm øker fordøyelighet av halmen sammenlignet med ammoniakkbehandling. Metoden krever daglig arbeid og kaustisk soda er ikke gratis. Til gjengjeld vil en kunne bruke en betydelig større andel halm i rasjonen. Appetitten øker også betydelig.

Fôrblander som lutekar: Dette har blitt den moderne utgaven av dyppeluting for dem som har blander og kan blande halm, lut og vann direkte i blanderen mens den blander og kutter opp halmen. Erfaringene så langt ser lovende ut, og sluttproduktet ser nokså likt ut som tradisjonell dyppeluta halm. Et tema som diskuteres mye om dagen er hvor lang tid det bør gå fra luting til fôring. For størst lutingseffekt er det nok en fordel om det går noen dager (3-4). En må være klar over at det går lett varmgang i halm etter luting, særlig hvis den er fuktig. ­Halmen må ligge til nedkjøling etter lutinga i minimum ett døgn. En del synes det er mest praktisk å lute ny halm straks etter utfôring. Den står da til avkjøling og luter seg ferdig før man blander i resten av fôrmidlene i grunnblandingen og er klar for utfôring neste dag.

Kutting av halm

Halm og kanskje spesielt havrehalm er ofte lang og ganske seig og kan by på utfordringer fôringsmessig. Kyrne vil bruke lang tid på å tygge i seg halmen og det har lett for å bli en del søl rundt fôringsplassen. Der det er spalter og flyterenner, kan halmfôring by på problemer.

Kan du få kjøpt halm som er kutta på jordet er det å foretrekke, eventuelt kan det være lurt å kjøre halmen gjennom en rundballekutter eller eventuelt kutte den opp i en fôrblander. Ved kutting, spesielt i vertikalblandere, er det lurt å blande halmen med litt surfôr eller annet fôr for å få tilstrekkelig tyngde og mengde for at halmen skal bli kutta. Ellers har det lett for at halmen følger med skruen rundt og lite vil skje.