Mer kjønnsseparert og kjøttfesæd

I prosessen har vi ikke brukt mye tid på å vurdere utfordringene knyttet til mulig reduksjon i norsk melkeproduksjon, men vi mener tiltakene som skal gjennomføres tar høyde for at salgsvolumet for sæd i Norge kan bli redusert. I ­vurdering av den økonomisk utviklingen for Geno er det lagt inn en sannsynlig endring i salg av de ulike sædkategoriene. Vi ser det som sannsynlig at ­salget av kjønns­separert sæd og kjøttfesæd vil øke, mens konvensjonell sæd på melke­raser vil reduseres.

Internasjonal vekst og ­reduserte sædkostnader

Hovedelementene i «Grønn horisont» bygger på at Geno skal ha fokus på kjerneaktiviteten, som er avl og seminvirksomhet. Økt internasjonal vekst og reduserte kostnadene pr. produserte sæddose skal skape økonomisk handlingsrom. Handlingsrommet skal benyttes til betydelig økte investering­er i avlsarbeidet. Styret er tydelige på at videre investeringer avlsarbeidet er den beste disponeringen Geno kan foreta for å skape økt medlemsnytte.

Internasjonal vekst og en sunn økonomisk utvikling, som muliggjør ambisiøse investeringer på de prioriterte områd­ene, er helt avgjørende for Geno sin videre utvikling. I strategien er det lagt inn en årlig internasjonal vekst på over 20 prosent.

Teknologiske endringer

Perioden vi nå er inne i preges av meget raske teknologiske endringer. Selv om det er vanskelig å forestille seg, må vi forutsette at denne endringstakten bare vil øke. Dette vil være en utfordring, samtidig som det gir muligheter for å utvikle bedre medlems- og kundeopplevelser. Strategien forutsetter investering i teknologi og anlegg, og i kompetanse- og medarbeiderutvikling. Som en tydeliggjøring av dette er HR og med­arbeiderutvikling tatt inn som en egen del i strategien.

Bærekraft

Bærekraftsperspektivet er tatt inn som en viktig del av strategien og dermed som ett av satsingsområdene for Geno. Vi mener det spesielt er innen tre av FNs bærekraftsmål Geno kan være med å gjøre en forskjell. Nemlig på bærekraftsmål nummer 2 som handler om å redusere/eliminere sult, nummer 3 om å bidra til god helse og nummer 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Vi mener at videreutvikling av en kombinert melk- og storfekjøttproduksjon, basert på norske ressurser og ei mellomstor, frisk og fruktbar ku med en stor produksjonskapasitet, er ­viktige bidrag i arbeidet for et mer bærekraftig samfunn.

Forbedre funksjonalitet

I avlsarbeidet skal vi vektlegge både melk og kjøtt. NRF-kua skal ha stor produksjonskapasitet for begge egenskapene. Dette skal skje innenfor en ramme der NRF fortsatt skal være den beste rasen på helse og fruktbarhet. Vi skal forbedre funksjonalitet (eksteriøregenskaper), oppnå bedre fôreffektivitet og topp melkekvalitet. Fôreffektivitet mener vi vil få økt betydning, både for å bidra til kostnadsreduksjoner og i et bærekraftsperspektiv. Årets situasjon når det gjelder tørke og ­reduserte grovfôravlinger understreker betydningen av å kunne ta inn fôr­effektivitet som en ny egenskap i avlen. Å styrke NRF-kyrnes funksjon­alitet, spesielt jureksteriør og bein, ser vi som de viktigste forbedringsom­rådene på kort sikt.

Fett- og proteinvarianter

Innen melkekvalitet ser vi at fett- og proteinvarianter nå debatteres opp mot kosthold og smak. Her kan avl helt klart gi muligheter for differensiering av produkter i markedet, og dette er områder vi mener vil få økende fokus framover. I løpet av de kommende tre årene forventer vi ikke store endringer, men kartlegging av status i dagens populasjon vil være av betydning.

Grønn horisont

I strategidiskusjonen kom det tydelig fram at både ansatte og styret tror på en grønn og positiv framtid både for medlemmene, ansatte og Geno som organisasjon. Dette avspeiles i navnet som strategien har fått; «Grønn ­horisont». Mulighetsbildet mener vi definitivt er positivt, men det forutsetter at vi jobber godt for at det skal realiseres.

Grovfôrbasert produksjon bør videreutvikles

60 prosent av dyrket mark i Norge benyttes til grovfôr som må videreforedles til menneskemat gjennom drøvtyggerne. Kun ca. 30 prosent av arealet egner seg til å dyrke matkorn og ifølge www.regjeringen.no brukes ca. 90 prosent av arealet i dag til å dyrke fôr til husdyr. Med et slikt ­bakteppe mener vi det er opplagt at husdyrproduksjonen basert på grovfôr ikke bør reduseres, men videreutvikles på en bærekraftig måte. Her kan Geno sitt arbeid definitivt bidra til å gjøre en positiv forskjell.