Reportasje

Suksesskriterier som gir god økonomi

«Best case» er et utplukk i Trøndelag som er basert på viktige parametere i Mjølkonomi. Kriteriene er å være blant de fem beste på flest mulig av de åtte kriteriene. Inger- Lise og Geir Håvar Ingdal var blant de fem beste på seks av åtte kriterier.

Solveig Goplen

Tekst og foto

solveig.goplen@geno.no

Ingdal Øvre i Agdenes kommune i Trøndelag

  • Inger-Lise og Geir Håvar Ingdal

  • Økologisk mjølkeproduksjon

  • Kvote: 126 000 liter

  • 19,8 årskyr

  • 8 000 kg EKM

  • 90 MJ i grovfôropptak i 2017 målt i Kukontrollen

Aktuelle for å toppe lista på «best case» i 2016 – et utplukk av Mjølkonomitall og for å la kalvene amme mor i tre måneder. Kyrne ­mjølkes i tillegg.

Inger-Lise bygger framtidsbesetningen, verdien av et godt dyremateriale kan lett undervurderes. GS testing gir større sikkerhet, slik at rett okse kan velges.

Buskap møter Inger Lise Ingdal i full sving i fjøset. På Ingdal Øvre i Lensvik blir mye gjort litt annerledes. Garden drives økologisk, og i tillegg er Inger Lise særlig opptatt av å finne metoder for å gi dyra enda bedre dyrevelferd. Motivasjonen er mer trivsel for dyra og bedre økonomi for bonden. Inger Lise har en røkter på full tid som er en kjempedyktig kar. Med stor arbeidslyst gjør han arbeidsoppgavene slik Inger Lise bestemmer uten å stille noen spørsmål, eller argumentere for at det er en unormal metode. Ett eksempel er at hos Inger Lise og Geir slippes alle kalver fram for å drikke melk fra mor i hele mjølkeforingsperioden på tre måneder. Hver uke får kyrne full kroppsvask med lunkent vann. Og ­beiting, ja det er noe av bærebjelken i mjølkeproduksjonen på garden. Det blir det penger av. Fokus på god ­beitedrift der fôrrasjonen inne tilpasses beite gjennom sesongen, ja det er noe av det viktigste for det økonomiske resultatet, mener Inger-Lise.

Sterkt team

Geir Håvar og Inger Lise er et robust og sterkt team med helt klar ansvarsfordeling. Karrieren for Inger Lise som bonde startet i 1985, hun var livredd, men nysgjerrig. Hun var hjelpepleier og jobbet i hjemmesykepleien og hadde naturlig nok en stor interesse for å holde både dyr og mennesker friske. Med sin entusiasme og arbeidslyst bestemte hun seg for at hun ville ha arbeidsplassen sin hjemme. Med små barn og en mann som var engasjert i sagbruket på full tid passet det bra. Med sin sterke Pippi Langstrømpe-filosofi «Dette har jeg aldri gjort før, men dette skal jeg nok klare» så gikk hun i gang som heltidsbonde i 1994.

Kalvene får en svært god start, de drikker mjølk fra mor i 3 måneder.

Tillitsvalgt i samvirke

Snart ble hun kontaktet av ulike valgkomiteer. Flere ville dra veksler på hennes engasjement og mente at hun absolutt var ei dame de ville ha med i styrer. Dette ble et dilemma, for hjemme var det egne barn i tillegg til fjøset. Samtidig hadde hun lyst på disse utfordringene og tenkte at hun kunne ha noe å bidra med. Løsningen ble en fast kar i fjøset, som kunne være der når Inger Lise hadde møtedager. Hun vil fremheve ung arbeidskraft. Hun har så god erfaring med slik hjelp, de er fleksible og arbeidsomme – nei bedre arbeidshjelp kan en ikke få tak i. I dag sitter Inger Lise i styret i Geno som nestleder, noe som innebærer mange reisedager i året.

Hvorfor omlegging til ­økologisk

På slutten av 90-tallet skrantet kalvene og flere kyr kasta kalv. Veterinærene prøvde alt både vitaminer og antibiotika, ingen ting nyttet. Inger-Lise var på jakt etter andre metoder for å få bukt med problemene. Styrking av immunforsvar var noe av det hun var svært opptatt av. Med sin erfaring fra hjemmesjukepleien hadde hun erfart hvor mye det betyr at mennesker og dyr har noe å stå imot med når en blir utsatt for smitte. Hun søkte mot alternative metoder og var innom homøopati. Her kom hun i kontakt med økologiske melkeprodusenter og nysgjerrig og vitebegjærlig som hun var så var ikke veien til omlegging lang.

Inger-Lise så ikke problemene, bare muligheter. Nå gleder hun seg over er at stadig flere unge bønder er interessert i økologisk landbruk og gjerne tar i bruk metodene der de økologiske bøndene er først ute med. Det siste nå er høstrug sådd om våren sammen med italiensk raigras som gir et flott beite og som forebygger kløvertretthet. Det å så flere arter sammen er en metode som økologene bruker for å oppnå tett plantedekke og i tillegg utnytte vekstsesongen. I tillegg satser en ikke alt på ett kort. Det ser en godt nå i år for rugen står frisk og fin, mens raigraset er nærmest fraværende.

Inger-Lise og Geir Håvar har klar ansvarsfordeling, noe som de vil fremheve som en suksessfaktor.

Beiting er en viktig forutsetning for høgt grovfôropptak, høg mjølkepris og ikke minst rimelig grovfôr på Ingdal Øvre.

Ute hele året

Med båsfjøs så er lufting av kyr et must gjennom hele året. Og mange har nok lagt merke til freske fraspark i løssnø fanget gjennom kameralinsa av Inger- Lise. Matlyst er noe både kyr og folk får etter en luftetur, da går det ned ekstra med grovfôr. Selv om sesongen i år ser ut til å bli temmelig tørr så er ikke det normalt noe problem i Lensvik. På «best case»-statistikken kan kyrne på Ingdal Øvre skilte med et grovfôropptak på 77 MJ (11 FEm) per ku per dag. Det blir det normalt svært bra med penger på bunnlinja av. For hver liter mjølk som produseres er kraftfôrkostnaden 1,37 kroner, noe som gjør at de topper statistikken på den parameteren også. Det betyr at mjølk minus fôrkostnader per liter blir 4,17, noe som også gjør at de topper utplukket på det kriteriet. 156 MJ (22 FEm) kraftfôr per 100 kg EKM er også et pent tall.

Framtida på Ingdal

– For kort tid siden var det bondebryllup i Ingdalen med feiring tre dager til ende. Og brudeparet Marte og Hans Ingdal står etter hvert klar for å ta over. Inger- Lise har fått i oppgave å bygge framtidsbesetningen, men fjøsbygging, det vil de unge ta hånd om selv. Og Inger-Lise viser gjerne fram de virkelig gode mordyra. 624 Molly etter 11039 Skjelvan, 604 Annie etter 10617 Skei er to som Inger-Lise er virkelig stolt av. Begge er GS-testet med henholdsvis 23 og 11 i avlsverdi. Slike kyr er verdifulle for framtidsbonden.

«Best Case» basert på Mjølkonomi 2016

Kriterier «Best Case»: Være blant de 5 beste på de utvalgte parametrene i Mjølkonomi blant produsentene i Trøndelag

Produsent

Grovforopptak MJ pr ku pr dag

MJ kraftfôr pr 100 kg EKM

Avling MJ pr dekar

Kraftfôrkostnad pr liter

Oppnådd melkpris

Melk minus fôr

DB uten tilskudd kr pr liter

Brutto grovfôrkostnad øre pr MJ

Ingdal

77

156

2 398

1,37

5,82

4,17

3,76

41

Xxxxx

68

192

4 821

1,60

6,01

4,15

3,93

42

Xxxxx

74

162

3 459

1,36

5,55

3,87

3,71

46

Xxxxx

72

198

3 098

1,46

5,89

4,02

3,91

70

Xxxxx

62

213

2 944

1,51

5,48

3,65

3,36

36

1 = best på 6 av 8 parametre, 2 = best på 4 av de 8 parametrene, 3 = best på 3 av de 8 parmetrene, 4 = best på 3 av de 8 parmetrene, 5 = best på 3 av de 8 parmetrene

3 beste på grovfôropptak:

Produsent

Grovforopptak MJ pr ku pr dag

XXX

85

XXX

81

XXX

79

3 beste på avling MJ pr dekar:

Produsent

Avling MJ pr dekar

XXX

5 471

XXX

4 821

XXX

3 518

XXX

3 513

3 beste på melk minus fôr:

Produsent

Melk minus fôr kr pr liter

Ingdal

4,17

XXX

4,15

XXX

4,02