Sommeren vi vil huske

Denne sommeren hadde æ sett føre meg at der skulle bli noen late dager nå som en hadde fått seg melkerobot.

Kari Lauvdal

Melkeprodusent

Tekst og foto

karilauvdal@gmail.com

Disse kvigene satte stor pris på å få ny drikkeplass.

Etter et år med bygging og opplæring på bruk av utstyr så var æ nå klar for å ta det litt rolig i sommer. I fjøset fungerer det helt etter ønsket. Portene ut til beite blei åpnet den 12.mai, og siden har kyran gått ut og inn døgnet rundt etter som de ønsker. Det blir fôret inne med samme fôr som før, men der er litt mindre igjen på fôrbrettet før vi fôrer på nytt, aldri tomt. Likavel finner de godt og vel halvparten av fôret på beitene. De har også tilgang på vann ute på beitet. Det har ikke vært noe problem med at de ikke kommer inn for å melke. Det eneste jeg la merke til var at der var flere som ikke hentet ut alt kraftfôret fra automaten så lenge der var et godt beite. Da det begynte å bli dårlig så var de innom automaten igjen. Melkemengden har holdt seg på det samme, 30 -35 kg. Men fettprosenten har gått ned et par tideler, skyldes kanskje at de melker seg oftere.

Behagelig å være

På utsiden av fjøset har vi tømt sagspon, for her var det kun elvegrus å gå på og det så en at de ikke likte noe særlig. De sto og kikte hvor der var greiest å gå før de gikk ut. Nå er det her ute de holder seg. De er inne og melker og spiser litt, men går ut og legger seg i flisa når de skal kvile. Inne legger de seg kun når det blir for varmt og det ikke er noen skygge ute eller at det regner, og sol og varme har det vært mye av i år. Ulempen med at de ligger mye her ute er at da gjør de fra seg her også. Så en må passe på å fylle på ny spon etter som det trengs.

Sein vår

Våren var sein i år i forhold til det vi har vent oss til de siste årene. Utkjøring av husdyrgjødsla starta ikke før 1.mai, for først måtte en vente på at snøen skulle smelte og så blei det mye vann i elva slik at den gikk innover jordene. Da det så var greit å kjøre ble det sol og varmen slik at en ikke fikk regn på all møkka som en hadde kjørt ut. Men vi fikk nå ut møkka. Den siste snøen gikk 10. mai og da sto gresset ti centimeter på resten av jorde. Det skulle så vise seg at denne sommeren skulle bli mye av det som vi hadde sett frem til etter en sesong med mye regn og vinteren med mye snø, så nå var det tid for mye sol og varme. Veldig varmt, 32,6 grader, ble vår rekord.

Lite avling

Det sto ikke så dårlig til før klauvskjæring i år. Selv om klauvene var helt nedslitt og myke.

Førsteslåtten kom fort selv om våronna var sein. Der kom ikke noe regn, kun sol og varme så gresse blei stressa og skøyt veldig tidlig, og det begynte alt å bli tørt. Så da var det bare å få slått det og begynne på nytt. En hadde jo et håp om at det skulle begynne å regne, men nå var det bare å finne frem vanningsutstyret som hadde stått i to år, for det begynte å bli brunt på skrinne plasser. Har fire kanoner, brannslanger og pumpe på traktoren så nå var det bare å få koblet det opp. Vi lot det stå på i 8 til 10 timer før vi flyttet for da hadde det fått en skikkelig rotbløyde. Det ble så flyttet hver morgen og kveld helt frem til det begynte å regne. Med denne vanningen så blei det ikke den rolige sommeren æ hadde håpet på, men det ble ei ”grei” andreslått på det som vi hadde fått vannet, resten var der ikke avling på. Når vi har fått inn tredjeslåtta, som ser brukbar ut etter regnet kom, tror vi at vi har nok fôr til vinteren. Må nok legge litt om på fôringa for å drøye grovfôret.

Beiter

Kvigekalvene har vi måtte ta hjem en periode for å fôre, da beitet der tørket vekk. Men de store kvigene har hatt det greit, for de går på innmark, myr og skogsbeite. Det verste er at de fleste naturlige drikkeplassene var tørre i år, så en måtte sette opp nye vannkilder. Siden der var lite vanntilgang på beitet så brukte de ikke hele beiteområde for det ble for langt til drikkeplasser. Melkekyrene hadde en periode lite grønt å spise før vi fikk vannet beitene.