Reportasje

Møte med to budeier

Ung budeie satser på videreføring av seterkulturen.

Solveig Goplen

Tekst og foto

solveig.goplen@geno.no

Setring i Synnerdalen

  • Kontinuerlig seterdrift siden 1600-tallet

  • Åtte setrer i drift

  • Utmarka er en viktig ressurs og er organisert i Statsallmenning.

  • Setrene ligger i Landskapsvernområde og i tilknytning til villreinområde.

Budeia Jorunn Buseth på Tangvollen er aktuell med ny oppstartet seterdrift på seter som ikke har vært i bruk på årtier.

Nabobudeier Jorunn Buseth og Johanne Enlid har felles interesser, seterkulturen er viktig å videreføre

To damer, den ene svært ung den andre voksen, kommer gående langs setervegen. Begge er svært opptatt av å ta vare på seterkulturen og å utnytte ressursene som frodig utmarksbeite er. Jorunn Buseth er budeie på Tangvollen og Johanne Enlid er budeie på Teiasetra. Begge setrene ligger i Synnerdalen inn mot Forollhogna Nasjonalpark. Den ene med 50 sesonger på setra, den andre med tre. Foreldrene til Jorunn, Hilde og Odd Harry Buseth, har gjort et valg for framtida i samråd med ­Jorunn. De har bygd nytt seterfjøs … Ja, som Harry påpeker, det var enten å bygge eller å slutte. Tidligere var de i et fellesbeite som ble oppbygd på 70-tallet, men en etter en har sluttet med mjølkekyr så noen videreføring var aldri aktuelt.

Synnerdalen er en frodig seterdal med gode beiter fra slutten av juni til midten av august. Jorunn Buseth trives og er opptatt av å skape gode resultater.

Seterfjøset med mange ­fasiliteter

Fjøset har en rekke detaljer som mange budeier har hatt på ønskelista si. Fjøset har fôrbrett og drenerende gulv med rister. Kyrne kan faktisk være inne og fôres hvis været skulle bli for dårlig. På den måten er det mulig å unngå dropp i mjølkeleveransen. På samme måte vil det være mulig å tilleggsfôre sammen med tidlig flytting og for å utvide sesongen i andre enden. Fjøset er 150 kvadratmeter og bygd i Budal Statsallmenning.

Fjøset har ei velferdsavdeling for budeia, med bad og vaskerom. Vaskemaskin er også kjærkomment, det forenkler hverdagen for ei moderne budeie. Bakgrunnen for investeringa var rett og slett dattera Jorunn, som er bachelor i Husdyr, og er helt oppslukt av å videreføre gardsdrifta.

Gammelonkelgard i tillegg

Ressursgrunnlaget for Jorunn vokser. Jorunn har rett og slett «fått ta over» nabogården vederlagsfritt. Garden har et bra fjøs til ungdyr som ble satt opp i 1958. Nå er far og datter i gang med å forberede omgjøring i dette fjøset til framfôring av slakt. På hjemgarden til Jorunn er kvota i overkant av 100 000 liter. Jorunn jobber nå med tanken om å videreutvikle de to gardene til en arbeidsplass. for det er bonde Jorunn vil være.

Rundt matbordet

Rundt matbordet i seterhuset går praten lett. Faren, Odd Harry, som er en kar med stort pågangsmot og arbeidskapasitet viser litt brydd, men samtidig med et fornøyd smil fram fotoboka med historien om det nye seterfjøset. Han forteller om motbakker og søknader til mange ulike etater. Nabobudeia Johanne Enlid, som har vært en viktig inspirator og støttespiller, nikker anerkjennende. Hun har vært på setra i 50 år, de første årene som unge sammen med bestemor. Johanne foredler mjølk hele året til gøbb, skjørost og rømme. Det er stor etterspørsel og ofte må kundene sette seg opp på venteliste.

Veien til Tangvollen er bratt og ufremkommelig, derfor er løsningen transportabel gårdstank

Etater som Odd Harry sendte søknader til for å få bygge det nye seterfjøset

  • Fjellstyret

  • Sametinget

  • Nasjonalparkstyret

  • Allmenningsstyret

  • Kommunen